Da han hadde avsluttet alle sine ord i folkets hørsel, gikk han inn i Kapernaum.

En viss offisers tjener var syk og døden nær, og han var høyt aktet av offiseren.

Da han hørte om Jesus, sendte han noen jødiske eldste til ham for å be om at han måtte komme og redde tjeneren hans.

Da de kom til Jesus, ba de ham inntrengende og sa: «Han er verdig at du gjør dette for ham,

for han elsker vårt folk, og han har selv bygd synagogen for oss.»

Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham for å si: «Herre, bry deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du skal komme inn under mitt tak!

Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg, men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet.

For jeg er selv en mann under myndighet, og har soldater under meg. Jeg sier til én: 'Gå,' og han går, og til en annen: 'Kom,' og han kommer. Og til min tjener: 'Gjør dette,' og han gjør det.»

Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham, og vendte seg til folket som fulgte ham og sa: «Jeg sier dere, slike tro har jeg ikke funnet, selv ikke i Israel.»

Og da de utsendte vendte tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og hans disipler, samt en stor folkemengde, gikk med ham.

Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke. En stor mengde fra byen fulgte henne.

Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»

Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»

Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.

Alle ble grepet av frykt, og de priste Gud og sa: «En stor profet er oppstått blant oss,» og, «Gud har sett til sitt folk.»

Dette ryktet om ham spredte seg i hele Judea og over hele området rundt.

Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Han kalte på to av sine disipler

og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

Da mennene kom til Jesus, sa de: «Johannes Døperen har sendt oss til deg og spør: 'Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?'»

På den tiden helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og mange blinde fikk synet igjen.

Så svarte Jesus dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, evangeliet blir forkynt for fattige.

Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»

Da Johannes' utsendinger var gått bort, begynte Jesus å tale til folkemengdene om Johannes: «Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?

Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går kledd i praktfulle klær og lever i overflod, de er i kongelige palasser.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere, og mer enn en profet.

Dette er den det står skrevet om: Se, jeg sender min budbærer foran deg, og han skal berede din vei foran deg.

Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større profet enn Johannes Døperen, men den minste i Guds rike er større enn han.

Og alt folket som hørte ham, rettferdiggjorde Gud, ved å bli døpt med Johannes' dåp.

Men fariseerne og de lovkyndige avviste Guds råd for dem, siden de ikke lot seg døpe av ham.

Herren sa: «Hva skal jeg sammenligne denne generasjonens mennesker med? Hva ligner de?

De ligner barna som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.'

For Johannes Døperen kom, verken spisende brød eller drikkende vin, og dere sier: 'Han har en demon.'

Menneskesønnen er kommet, etende og drikkende, og dere sier: 'Se, en fråtser og en dranker, en venn av tollere og syndere!'

Men Visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.»

En av fariseerne innbød ham til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.

En kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabastkrukke med salve,

og stilte seg bak ved hans føtter, gråt, og begynte å fukte føttene hans med sine tårer. Hun tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.»

Jesus svarte og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Si det, Mester.»

«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.

Men da de ikke hadde noe å betale med, tilga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?»

Simon svarte og sa: «Jeg antar den som han tilga mest.» Jesus sa til ham: «Du dømte riktig.»

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann for føttene mine, men hun har fuktet føttene mine med tårer og tørket dem med håret hennes.

Du ga meg ikke noe kyss, men fra den stund jeg kom inn, har hun ikke sluttet å kysse føttene mine.

Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»

Deretter sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»

De som satt til bords med ham, begynte å si ved seg selv: «Hvem er denne som til og med tilgir synder?»

Han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg; gå i fred.»