Da kalte han de tolv disiplene sammen, og gav dem kraft og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.

Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og for å lege de syke.

Han sa til dem: Ta ikke med dere noe på veien, verken stav, sekk, brød eller penger, og ha ikke to kjortler.

Når dere kommer inn i et hus, bli der til dere drar videre.

Og når noen ikke tar imot dere, gå da ut av den byen og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.

Så dro de ut og gikk gjennom landsbyene. De forkynte evangeliet og helbredet overalt.

Herodes, landshøvdingen, fikk høre om alt det som hendte, og han var i villrede fordi noen sa at Johannes var stått opp fra de døde.

Noen sa at Elia hadde vist seg, og andre at en av de gamle profetene var oppstått.

Herodes sa: Johannes har jeg latt halshugge, men hvem er da denne jeg hører slike ting om? Og han ønsket å se Jesus.

Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Så tok han dem med seg i en båt, og de trakk seg tilbake til et øde sted nær en by som heter Betsaida.

Men folkemengden oppdaget det og fulgte etter ham. Han tok imot dem, talte til dem om Guds rike og helbredet de som trengte det.

Da dagen begynte å gå mot slutten, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, slik at de kan gå til landsbyene omkring og finne mat og husrom, for vi er her på et øde sted.

Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.

Det var omkring fem tusen menn. Da sa han til disiplene: Få dem til å sette seg i grupper på omkring femti.

De gjorde slik, og alle satte seg.

Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem, brøt dem i stykker og gav dem til disiplene for å dele ut til folkemengden.

De spiste alle og ble mette, og av det som ble til overs etter dem, ble det tolv kurver med biter.

En gang når han var for seg selv og bad, kom disiplene til ham, og han spurte dem: Hvem sier folket at jeg er?

De svarte: Noen sier Johannes Døperen, andre Elia, og andre at en av de gamle profetene er oppstått.

Da spurte han dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.

Han ba dem innstendig om ikke å si dette til noen.

Han sa: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept, og på den tredje dagen oppstå.

Så sa han til alle: Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, hver dag ta sitt kors opp og følge meg.

For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.

Hva vil det gagne et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går til grunne?

For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin herlighet og i Faderens og de hellige englers herlighet.

Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike.

Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.

Mens han bad, ble utseendet på ansiktet hans forandret, og klærne ble strålende, hvite.

Se, to menn talte med ham, det var Moses og Elia.

De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men når de våknet, så de hans herlighet og de to menn som stod med ham.

Da de skiltes fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her. La oss sette opp tre telt, ett for deg, ett for Moses og ett for Elia. Han visste ikke hva han sa.

Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.

Og en røst kom fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede: Hør ham!

Da røsten lød, ble Jesus funnet alene. De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.

Dagen etter, da de var kommet ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemengde.

En mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.

Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.

Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.

Jesus svarte og sa: Å, vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før hit sønnen din.

Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.

Alle ble meget forundret over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til sine disipler:

Gjem disse ordene i dere: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.

Men de forstod ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke kunne skjønne det, og de våget ikke å spørre ham om hva det betydde.

Det kom opp en diskusjon mellom dem om hvem av dem som var den største.

Men Jesus, som kjente deres hjertes tanker, tok et barn og stilte det ved siden av seg.

Han sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er minst blant dere, han skal være stor.

Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi hindret ham, fordi han ikke var med oss.

Men Jesus sa til ham: Ikke hindre ham! For den som ikke er mot dere, er med dere.

Da dagene nærmet seg for at han skulle tas opp, vendte han bestemt ansiktet mot Jerusalem.

Han sendte bud foran seg, og de dro og kom inn i en by av samaritanene for å gjøre i stand for ham.

Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem.

Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild komme ned fra himmelen og fortære dem, slik Elia gjorde?

Men han vendte seg om og irettesatte dem og sa: Dere vet ikke hva slags ånd dere har.

For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen landsby.

Mens de gikk på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.

Jesus sa til ham: Reven har huler, og fuglene under himmelen har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode.

Han sa til en annen: Følg meg. Men han svarte: Herre, la meg først gå og begrave min far.

Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du og forkynn Guds rike.

En annen sa: Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først ta farvel med dem hjemme.

Men Jesus sa til ham: Ingen som setter sin hånd til plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.