Jesus dro derfra til grenseområdene av Judea, på den andre siden av Jordan, og igjen samlet folkemengder seg om ham, og som han pleide, lærte han dem igjen.

Noen fariseere kom bort for å sette ham på prøve med et spørsmål: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone?»

Han svarte dem: «Hva har Moses befalt dere?»

De sa: «Moses tillot mann å skrive et skilsmissebrev og sende henne bort.»

Jesus sa til dem: «Det var på grunn av deres harde hjerter han skrev denne regelen for dere.

Men fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem som mann og kvinne.

Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,

og de to skal være én kropp. Så de er ikke lenger to, men én kropp.

Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»

Da de var inne i huset igjen, spurte disiplene ham om dette.

Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.

Og hvis hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»

Folk brakte barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem som brakte dem.

Da Jesus så dette, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike som dem til.

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal aldri komme inn i det.»

Han tok dem i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem.

Da Jesus gikk ut på veien, kom en mann løpende til ham, falt på kne for ham og spurte: «Gode lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.

Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet, ikke drepe, ikke stjele, ikke vitne falskt, ikke bedra, ære din far og din mor.»

«Lærer,» sa mannen, «alle disse har jeg holdt siden ungdommen.»

Jesus så på ham og elsket ham. «Én ting mangler du,» sa han. «Gå, selg alt du har og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»

Men mannen ble veldig nedtrykt over dette og gikk bort i sorg, for han hadde mye rikdom.

Jesus så seg omkring og sa til sine disipler: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»

Disiplene ble forbløffet over hans ord. Men Jesus sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdom å komme inn i Guds rike!

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

De ble enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.»

Peter begynte å si til Jesus: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller marker for min skyld og for evangeliets skyld,

uten at han får hundrefold igjen nå i denne tiden, hus, brødre, søstre, mødre, barn og marker, sammen med forfølgelser, og i den kommende verden det evige liv.

Men mange som er først, skal bli sist, og de som er sist, skal bli først.»

På veien opp til Jerusalem gikk Jesus foran dem. De var forundret, og de som fulgte med var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til øversteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

De skal spotte ham, spytte på ham, piske ham og drepe ham. Men etter tre dager skal han oppstå.»

Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus’ sønner, til ham og sa: «Lærer, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber om.»

«Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte Jesus.

De svarte: «La oss få sitte ved din høyre og venstre side i din herlighet.»

Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller døpes med den dåpen jeg døpes med?»

De sa til ham: «Det kan vi.» Da sa Jesus til dem: «Dere skal drikke det begeret jeg drikker, og døpes med den dåpen jeg døpes med,

men å sitte ved min høyre eller venstre side er ikke opp til meg å gi, men det er for dem det er tilberedt.»

Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.

Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være fyrster blant hedningene hersker over dem, og deres stormenn bruker makt over dem.

Slik skal det ikke være blant dere. Men hvem som ønsker å være stor blant dere, skal være deres tjener.

Og hvem som ønsker å være den første blant dere, skal være alles slave.

For Menneskesønnen kom ikke for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som en løsepenge for mange.»

De kom til Jeriko. Mens Jesus dro ut fra Jeriko sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt Bartimeus, sønn av Timeus, en blind mann, ved veikanten og tigget.

Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Mange bebreidet ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Jesus stanset og sa: «Kall ham hit!» De ropte på den blinde mannen og sa til ham: «Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.»

Han kastet av seg kappen, sprang opp og kom til Jesus.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde mannen sa: «Mester, jeg ønsker å se.»

Jesus sa til ham: «Gå, din tro har gjort deg frisk.» Straks fikk han synet igjen, og han fulgte Jesus på veien.