Da de nærmet seg Jerusalem, til Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine,

og sa til dem: Gå inn i byen som ligger foran dere, og straks når dere kommer inn der, vil dere finne et eselføll bundet, som ingen har sittet på. Løs det og ta det med.

Og hvis noen spør dere: Hva gjør dere? skal dere svare: Herren trenger det, og straks vil han sende det tilbake her.

De gikk av sted og fant eselføllet utenfor ved en dør, bundet ved veikanten, og de løste det.

Noen av dem som stod der spurte dem: Hva gjør dere med å løse eselføllet?

De svarte dem som Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

De førte eselføllet til Jesus, la sine kapper over det, og han satte seg på det.

Mange bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar grener fra trærne og la på veien.

Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!

Velsignet er det kommende riket til vår far David! Hosianna i det høyeste!

Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i templet. Da han hadde sett seg omkring på alt, fordi det allerede var sent på dagen, dro han til Betania med de tolv.

Neste dag, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten.

Da han så et fikentre langt borte som hadde blad, gikk han for å se om han kunne finne noe på det. Men da han kom dit, fant han ingenting annet enn blader, for det var ikke fikenes tid.

Da sa Jesus til treet: Aldri mer skal noen spise frukt fra deg. Og disiplene hans hørte det.

De kom til Jerusalem, og da Jesus gikk inn i templet, begynte han å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes seter.

Han tillot ingen å bære ting gjennom tempelområdet.

Han underviste dem og sa: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.

Da de skriftlærde og yppersteprestene hørte dette, søkte de etter en måte å få drept ham på; for de fryktet ham, fordi hele folket var forundret over hans lære.

Da det ble kveld, gikk han ut av byen.

Om morgenen så de fikentreet tørt fra roten av.

Peter husket det og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet er visnet.

Jesus svarte dem: Ha tro på Gud.

For sannelig sier jeg dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han vil få det.

Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønn, tro at dere har fått det, og dere skal få det.

Og når dere står og ber, tilgi om dere har noe imot noen, for at deres Far i himmelen også skal tilgi dere deres synder.

Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres synder.

De kom igjen til Jerusalem, og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste til ham.

De spurte ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem ga deg denne myndigheten til å gjøre dette?

Jesus svarte dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål. Svar meg, så skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg.

De tenkte over det seg imellom og sa: Hvis vi sier 'fra himmelen', vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

Men hvis vi sier 'fra mennesker', frykter vi folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.

De svarte Jesus: Vi vet ikke. Da sa Jesus til dem: Da forteller heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.