Verse 1
Og da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: Lærer, se hvilke storslagne steiner og bygninger!
Verse 2
Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli sten tilbake på sten som ikke skal brytes ned.
Verse 3
Mens han satt på Oljeberget, midt imot tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i all hemmelighet:
Verse 4
Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet når alt dette skal fullbyrdes?
Verse 5
Jesus begynte da å tale til dem: Se til at ingen forfører dere.
Verse 6
Mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er det, og de skal forføre mange.
Verse 7
Når dere hører om kriger og rykter om kriger, bli ikke skremt! For dette må skje, men ennå er det ikke enden.
Verse 8
For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike; det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være sult og uro. Dette er begynnelsen på fødselsveer.
Verse 9
Men vokt dere selv! For de skal utlevere dere til domstoler; og dere skal bli pisket i synagoger og stå foran landshøvdinger og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.
Verse 10
Men først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
Verse 11
Og når de fører dere bort og overgir dere, skal dere ikke bekymre dere for hva dere skal si; si det som blir gitt dere i den stund, for det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
Verse 12
Bror skal utlevere bror til døden, og far sitt barn; og barn skal reise seg mot foreldre og få dem drept.
Verse 13
Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld, men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
Verse 14
Når dere ser vanhelligelsen som bringer øde, som omtalt av profeten Daniel, stå der den ikke bør, (den som leser, la han forstå,) da må de som er i Judea flykte til fjellene.
Verse 15
Den som er på taket, må ikke gå ned eller gå inn for å hente noe fra huset sitt.
Verse 16
Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
Verse 17
Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dager!
Verse 18
Men be at deres flukt ikke skjer om vinteren.
Verse 19
For i de dager skal det være en trengsel som ikke har vært maken til siden skaperverket begynte, og som ikke vil komme igjen.
Verse 20
Hadde ikke Herren forkortet de dagene, ville ingen blitt frelst. Men for de utvalgtes skyld, som Han har utvalgt, har Han forkortet de dagene.
Verse 21
Og om noen da sier til dere: Se, her er Kristus! - eller: Se, der - tro det ikke.
Verse 22
For falske kristuser og falske profeter skal stå frem og gjøre tegn og under for å føre, om mulig, også de utvalgte vill.
Verse 23
Men se til! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
Verse 24
Men i de dager, etter den trengsel, skal solen formørkes, og månen skal ikke gi sitt lys.
Verse 25
Og stjernene skal falle fra himmelen, og kreftene i himmelrommet skal skakes.
Verse 26
Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
Verse 27
Og da skal han sende ut sine engler og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ende til himmelens ende.
Verse 28
Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene blir saftige og sprer ut blader, vet dere at sommeren er nær.
Verse 29
På samme måte, når dere ser alt dette skje, skal dere vite at det er nær ved dørene.
Verse 30
Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.
Verse 31
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
Verse 32
Men den dagen eller timen vet ingen, ikke engang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.
Verse 33
Vær på vakt, våk og be, for dere vet ikke når tiden er inne.
Verse 34
Det er som en mann som drar til et fremmed land: Han forlater huset sitt og gir sine tjenere ansvaret, hver og en sitt arbeid, og portvakten befaler han å være våken.
Verse 35
Så våk da, for dere vet ikke når huseieren kommer, enten om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen.
Verse 36
Frykt for at han plutselig kommer og finner dere sovende.
Verse 37
Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!