Verse 1
Og straks om morgenen holdt yppersteprestene møte med de eldste og de skriftlærde og hele rådet. De bandt Jesus, førte ham bort og overleverte ham til Pilatus.
Verse 2
Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham og sa: «Du sier det.»
Verse 3
Yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke noe.
Verse 4
Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ikke? Se hvor mange ting de anklager deg for.»
Verse 5
Men Jesus svarte fortsatt ikke, så Pilatus undret seg.
Verse 6
Under høytiden pleide han å gi dem en fange fri, den de ønsket.
Verse 7
Det var en som het Barabbas, som ble fengslet med opprørere som hadde begått mord i oppstanden.
Verse 8
Folkemengden ropte og begynte å be Pilatus gjøre som han alltid pleide for dem.
Verse 9
Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri?»
Verse 10
For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt ham.
Verse 11
Men yppersteprestene oppviglet folkemengden til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri.
Verse 12
Pilatus svarte dem igjen: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»
Verse 13
Da ropte de igjen: «Korsfest ham!»
Verse 14
Pilatus sa til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
Verse 15
For å tilfredsstille folket løslot Pilatus Barabbas for dem, og han lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.
Verse 16
Soldatene førte ham inn på gårdsplassen til borgen, det vil si, inn i praetoriet, og de samlet hele vaktstyrken.
Verse 17
De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans.
Verse 18
Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!»
Verse 19
De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og knelte ned i tilbedelse for ham.
Verse 20
Da de hadde hånet ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
Verse 21
De tvang en mann som gikk forbi, Simon fra Kyrene, som kom fra markene, til å bære hans kors. Han var far til Aleksander og Rufus.
Verse 22
De førte Jesus til stedet Golgata, som betyr skallenes sted.
Verse 23
De ga ham vin blandet med myrra, men han tok ikke imot den.
Verse 24
Da de korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem, for å avgjøre hva hver av dem skulle ta.
Verse 25
Det var den tredje timen da de korsfestet ham.
Verse 26
Innskriften som forklarte hans anklage lød: «Jødenes konge.»
Verse 27
De korsfestet også to røvere med ham, en på hans høyre og en på hans venstre side.
Verse 28
Og Skriften ble oppfylt, som sier: «Han ble regnet blant lovløse.»
Verse 29
De som gikk forbi, spottet ham mens de ristet på hodet og sa: «Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,
Verse 30
redd deg selv, og kom ned fra korset!»
Verse 31
På samme måte hånet også yppersteprestene og de skriftlærde ham, mens de sa til hverandre: «Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse.
Verse 32
La Kristus, Israels konge, nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro.» Også de som var korsfestet med ham, spottet ham.
Verse 33
Da det ble den sjette timen, kom det mørke over hele landet frem til den niende timen.
Verse 34
Og i den niende timen ropte Jesus med høy røst: «Eloi, Eloi, lama sabaktani?» som betyr «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Verse 35
Da noen av dem som stod der hørte det, sa de: «Se, han roper på Elia.»
Verse 36
En løp og fylte en svamp med eddik, satte den på en stokk og ga ham å drikke, mens han sa: «La oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»
Verse 37
Jesus ropte med høy røst og utåndet.
Verse 38
Forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst.
Verse 39
Da offiseren som stod rett foran ham så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»
Verse 40
Kvinner stod på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den lille, og til Joses, og Salome.
Verse 41
De hadde fulgt ham og tjent ham mens han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde dratt opp med ham til Jerusalem.
Verse 42
Det var nå blitt kveld, siden det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten.
Verse 43
Josef fra Arimatea, et fremtredende rådmedlem som også ventet på Guds rike, tok mot til seg og gikk til Pilatus for å be om Jesu kropp.
Verse 44
Pilatus undret seg over at han allerede var død, og kalte til seg centurionen for å spørre om Jesus hadde vært død lenge.
Verse 45
Da han fikk bekreftet det fra centurionen, ga han Jesus' kropp til Josef.
Verse 46
Josef kjøpte et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i en stein, og han rullet en stein foran inngangen til graven.
Verse 47
Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.