Jesus gikk igjen inn i synagogen, og der var det en mann med en vissen hånd.

De la merke til ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne anklage ham.

Han sa til mannen med den visne hånden: Stå frem her i midten.

Og han spurte dem: Er det tillatt å gjøre godt eller ondt på sabbaten? Å redde et liv eller å ta det? Men de tidde.

Og han så på dem med vrede, bedrøvet over deres hjertes hardhet, og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Han strakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen som den andre.

Da gikk fariseerne straks ut og begynte å legge planer mot ham sammen med herodianerne om hvordan de kunne få tatt livet av ham.

Jesus trakk seg tilbake til sjøen sammen med disiplene sine, og en stor folkemengde fra Galilea fulgte ham, og også fra Judea,

fra Jerusalem, Idumea, fra landene bortenfor Jordan, og fra områdene omkring Tyros og Sidon. En stor mengde kom til ham da de hørte om alt han gjorde.

Han ba disiplene sine om å sørge for at en liten båt var klar for ham på grunn av folkemengden, slik at de ikke skulle trenge ham.

For han helbredet mange, så alle som hadde plager, presset seg frem for å røre ved ham.

Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.

Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.

Han gikk opp i fjellet og kalte til seg dem han selv ønsket. Og de kom til ham.

Han valgte seg ut tolv, som skulle være med ham og som han kunne sende ut for å forkynne,

og å ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder.

Han ga Simon navnet Peter.

Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror, ga han navnet Boanerges, det betyr Tordensønner.

Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeeren,

og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

Deretter kom de hjem, og igjen samlet en folkemengde seg slik at de ikke engang fikk tid til å spise.

Da hans egne hørte om det, gikk de ut for å gripe ham, for de sa: Han er ute av seg.

De skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: Han har Beelzebul, og det er ved demonenes fyrste han driver ut demonene.

Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?

Hvis et rike er splittet mot seg selv, kan det rike ikke bli stående.

Og hvis et hus er splittet mot seg selv, kan det huset ikke bli stående.

Og hvis Satan har reist seg opp mot seg selv og er splittet, kan han ikke bli stående, men er kommet til veis ende.

Ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans eiendeler uten at han først binder den sterke, da kan han plundre huset.

Sannelig, jeg sier dere: Alle synder skal tilgis menneskenes sønner, også de bespottelser de måtte tale.

Men den som spotter Den Hellige Ånd, har ingen tilgivelse, men er skyldig til evig dom—

fordi de sa: Han har en uren ånd.

Så kom hans mor og brødre, og, stående utenfor, sendte de bud etter ham og ropte på ham.

En folkemengde satt omkring ham, og de sa til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og spør etter deg.

Han svarte dem: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

Han så på dem som satt omkring ham og sa: Se, her er min mor og mine brødre.

Den som gjør Guds vilje, han er min bror, søster og mor.