Og igjen begynte han å undervise ved sjøen. Og det samlet seg en stor folkemengde omkring ham, slik at han måtte gå om bord i en båt og sitte der på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

Og han lærte dem mye i lignelser og sa til dem i sin undervisning,

«Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp siden det ikke hadde dypt jordsmonn.

Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.

Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

Men noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste opp og økte; noe tretti, noe seksti og noe hundre ganger.

Og han sa, «Den som har ører å høre med, han høre.»

Da han var alene, spurte de som var omkring ham sammen med de tolv, ham om lignelsen.

Og han sa til dem, «Dere er gitt å kjenne Guds rikes hemmelighet; men for dem utenfor, blir alt sagt i lignelser,

for at de skal se og likevel ikke se, høre og likevel ikke forstå, for at de ikke skal vende om og få tilgivelse.»

Og han sa til dem, «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle de andre lignelsene?»

Såmannen sår ordet.

De ved veikanten er de hvor ordet blir sådd, men da de hører det, kommer Satan straks og tar bort ordet som er sådd i dem.

Likeså de som blir sådd på steingrunn, de tar straks imot ordet med glede når de hører det,

men de har ingen rot i seg selv, og er kortvarige; når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

Andre igjen er det som blir sådd blant torner; de hører ordet,

men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

Men de som blir sådd i god jord, hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti, seksti og hundre ganger.»

Og han sa til dem, «Kommer kanskje et lys for å settes under et kar eller under sengen? Er det ikke for å settes på en lysestake?»

For det finnes ikke noe skjult som ikke skal åpenbares, og intet hemmelig som ikke skal komme for dagen.

Den som har ører å høre med, han høre.»

Han sa til dem, «Vær varsom med hva dere hører! Med det mål som dere måler, skal det måles til dere, og dere skal få mer.

For den som har, han skal få; men den som ikke har, fra ham skal også det han har bli tatt.»

Han sa, «Guds rike er som om en mann kaster såkorn på jorden.

Han sover, og han står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser; han vet ikke hvordan.

Av seg selv bærer jorden grøde. Først strå, så aks, så full korn i akset.

Men når frukten modnes, sender han straks ut sigden, for høsten er kommet.»

Han sa, «Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke for det?

Det er som et sennepsfrø, som når det blir sådd på jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden.

Men når det blir sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og skyter store greiner, så himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

Og i mange slike lignelser talte han ordet til dem, etter som de kunne forstå det.

Uten lignelse talte han ikke til dem, men når de var alene, forklarte han alt for sine disipler.

Den dagen, da kvelden var kommet, sa han til dem, «La oss dra over til den andre siden.»

Og de forlot folkemengden og tok ham med i båten, slik han var; også andre små båter var med ham.

Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.

Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»