På den tiden, da det var en stor mengde mennesker og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene til seg og sa til dem:

«Jeg har medlidenhet med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.

Om jeg sender dem hjem uten mat, vil de kollapse underveis, for noen av dem har kommet langveisfra.»

Disiplene svarte ham: «Hvordan kan noen mate disse med brød her i ødemarken?»

Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Syv.»

Så ba han folkemengden sette seg ned på bakken. Han tok de syv brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for å dele ut, og de delte dem ut til folkemengden.

De hadde også noen få små fisker, og etter at han hadde velsignet dem, sa han at de også skulle deles ut.

De spiste og ble mette, og de samlet opp syv kurver med brødstykker som var til overs.

Det var omkring fire tusen som hadde spist. Deretter sendte han dem bort.

Straks gikk han om bord i båten med disiplene sine og kom til området Dalmanutha.

Fariseerne kom ut og begynte å diskutere med ham. De krevde tegn fra himmelen for å teste ham.

Da sukket han dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor krever denne generasjonen tegn? Sannelig, jeg sier dere: Ingen tegn skal gis til denne generasjonen.»

Så forlot han dem og gikk igjen om bord i båten og dro over til den andre siden.

De glemte å ta med brød, bortsett fra ett brød som de hadde med seg i båten.

Jesus advarte dem: «Se til, vokt dere for fariseernes surdeig og Herodes' surdeig.»

De snakket seg imellom: «Det er fordi vi ikke har brød.»

Jesus, klar over dette, sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke? Er deres hjerter fortsatt forherdet?

Dere har øyne, ser dere ikke? Dere har ører, hører dere ikke? Husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver med brødstykker samlet dere? De sa: «Tolv.»

Og da jeg brøt de syv brødene for de fire tusen, hvor mange kurver med stykker samlet dere? De sa: «Syv.»

Han sa til dem: «Forstår dere fortsatt ikke?»

De kom til Betsaida, og noen folk brakte en blind mann til ham og ba Jesus om å røre ved ham.

Jesus tok den blinde mannen ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han spyttet på hans øyne, la hendene på ham og spurte om han så noe.

Mannen åpnet øynene og sa: «Jeg ser mennesker, men de ser ut som trær som går omkring.»

Så la han hendene på mannens øyne igjen, og han så klart; han ble gjenopprettet, og han så alle ting tydelig.

Jesus sendte ham hjem, mens han sa: «Gå ikke inn i landsbyen, og si ikke dette til noen der.»

Jesus og disiplene dro nå til landsbyene i området rundt Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»

De svarte: «Noen sier Johannes Døperen, andre Elia; andre igjen en av profetene.»

«Og hvem sier dere at jeg er?» spurte han. Peter svarte: «Du er Kristus.»

Han ba dem strengt om ikke å fortelle noen om ham.

Deretter begynte han å undervise dem om at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager skulle han reise seg opp igjen.

Han talte tydelig om dette. Men Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.

Men Jesus snudde seg, så på disiplene sine, og irettesatte Peter: «Gå bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som hører Gud til, men bare for det som hører mennesker til.»

Han kalte folkemengden til seg sammen med disiplene og sa: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.

For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.

Hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men tape sin sjel?

Hva kan vel et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjonen, han skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.»