Verse 1
På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten. Hans disipler var sultne, og de begynte å plukke aks og spise.
Verse 2
Da fariseerne så dette, sa de til ham: «Se, disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten.»
Verse 3
Men han svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
Verse 4
Hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som det ikke var lov å spise for ham eller de som var med ham, men bare for prestene?
Verse 5
Eller har dere ikke lest i loven at prestene i tempelet bryter sabbaten og likevel er uten skyld?
Verse 6
Men jeg sier dere: Her er noe større enn tempelet.
Verse 7
Hadde dere visst hva dette betyr: «Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer,» ville dere ikke ha fordømt de uskyldige.
Verse 8
For Menneskesønnen er herre også over sabbaten.»
Verse 9
Så gikk han derfra og kom inn i deres synagoge.
Verse 10
Og se, der var det en mann med en vissen hånd. De spurte ham for å få noe å anklage ham for, og sa: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?»
Verse 11
Han svarte dem: «Hvilken av dere som har et får, vil ikke gripe det og dra det opp når det faller i en grop på sabbaten?
Verse 12
Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn et dyr? Derfor er det lov å gjøre godt på sabbaten.»
Verse 13
Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han rekket den ut, og den ble frisk som den andre.
Verse 14
Men fariseerne gikk bort og holdt råd mot ham, hvordan de kunne drepe ham.
Verse 15
Jesus visste dette og trakk seg unna derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
Verse 16
Men han forbød dem å gjøre ham kjent,
Verse 17
for at det skulle bli oppfylt som ble talt ved profeten Jesaja, som sier,
Verse 18
«Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil gi min Ånd over ham, og han skal forkynne dom for hedningene.
Verse 19
Han skal ikke krangle eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
Verse 20
Han skal ikke knuse det knekte sivet og ikke slokke den rykende veken, før han har ført dommen fram til seier.
Verse 21
Og i hans navn skal folkeslagene ha håp.»
Verse 22
Deretter førte de til ham en som var besatt av en demon som var blind og stum, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
Verse 23
Alle folkemengdene ble forundret og sa: «Kanskje dette er Davids sønn?»
Verse 24
Men da fariseerne hørte det, sa de: «Denne mannen driver ikke ut demoner unntatt ved Beelsebul, demonenes fyrste.»
Verse 25
Men Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: «Hvert rike som er splittet mot seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hus som er splittet mot seg selv, kan ikke bestå.
Verse 26
Hvis Satan driver ut Satan, er han splittet mot seg selv. Hvordan kan da hans rike bestå?
Verse 27
Og hvis jeg driver ut demoner ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne sønner dem ut? Derfor skal de være dommere over dere.
Verse 28
Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds Ånd, så har Guds rike kommet til dere.
Verse 29
Eller hvordan kan noen gå inn i den sterke manns hus og rane hans eiendeler uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset.
Verse 30
Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, sprer.
Verse 31
Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene få tilgivelse for, men bespottelse mot Ånden skal ikke tilgis.
Verse 32
Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse, men den som snakker mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne tid eller i den kommende.
Verse 33
Gjør treet godt så blir frukten god, eller gjør treet dårlig så blir frukten dårlig, for treet kjennes på frukten.
Verse 34
Ormeyngel, hvordan kan dere si gode ting når dere er onde? For det hjertet er fullt av, flyter munnen over med.
Verse 35
Et godt menneske bærer fram gode ting av den gode skatt i hjertet, mens et ondt menneske bærer fram onde ting av den onde skatt.
Verse 36
Jeg sier dere at for hvert unyttig ord som mennesker sier, skal de avlegge regnskap for det på dommens dag.
Verse 37
For etter dine ord skal du bli rettferdiggjort, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Verse 38
Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne: «Mester, vi vil gjerne se et tegn fra deg.»
Verse 39
Han svarte dem: «En ond og utro generasjon søker etter et tegn, men det skal ikke gis dem annet enn tegnet til profeten Jona.
Verse 40
For slik som Jona var tre dager og tre netter i fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
Verse 41
Nineves menn skal stå fram ved dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse. Og se, her er en som er større enn Jona.
Verse 42
Dronningen fra sør skal stå fram ved dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom. Og se, her er en som er større enn Salomo.
Verse 43
Når den urene ånd drar ut av et menneske, farer den gjennom øde steder og søker hvile, men finner ingen.
Verse 44
Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg kom fra.» Når den kommer, finner den det ledig, feid og pyntet.
Verse 45
Da går den bort og tar med seg syv andre ånder, mer onde enn den selv. De går inn og bor der, og det blir verre for det mennesket enn det var før. Slik skal det også være med denne onde generasjonen.»
Verse 46
Mens han enda talte til folkemengden, se, hans mor og brødre sto utenfor og ønsket å snakke med ham.
Verse 47
Noen sa til ham: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil snakke med deg.»
Verse 48
Men han svarte den som sa det til ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»
Verse 49
Og han rakte ut hånden mot sine disipler og sa: «Se, her er min mor og mine brødre!
Verse 50
For enhver som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»