Den dagen gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Og store folkemengder samlet seg omkring ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg; hele folkemengden stod på stranden.

Han talte til dem mye i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord; det vokste straks opp, fordi jorden ikke var dyp.

Men da solen stakk, visnet det, og fordi det ikke hadde rot, tørket det bort.

Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord og gav frukt, noe hundrefold, noe sekstifold og noe trettifold.

Den som har ører å høre med, han høre.

Disiplene kom da til ham og spurte: Hvorfor taler du til dem i lignelser?

Han svarte dem: Dere er gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.

For den som har, til ham skal det gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal også det tas bort som han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser, men ser ikke, og hører, men hører ikke, og forstår heller ikke.

På dem oppfylles Jesajas profeti, som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og dere skal se og se, men ikke skjelne.»

For dette folks hjerte er blitt sløvt, deres ører hører tungt, og de har lukket sine øyne. Slik at de ikke skal se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.

Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.

Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

Hør nå lignelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.

Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,

men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.

Det som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

Men det som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han bærer frukt og gir noe hundrefold, noe sekstifold og noe trettifold.

Han la fram for dem en annen lignelse og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.

Men mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk bort.

Da kornet skjøt opp og satte korn, viste også ugresset seg.

Tjenerne kom til husbonden og sa: Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?

Han svarte dem: En fiendtlig mann har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og luke det bort?

Men han sa: Nei, for at dere ikke også skal rykke opp hveten når dere samler ugresset.

La begge vokse sammen til høsten; når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Saml først ugresset, bind det i bunter for å brenne det, men samle hveten i låven min.

Han la fram en annen lignelse for dem: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin,

det er mindre enn alle andre frø. Men når det vokser opp, er det større enn hageplantene og blir et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.

En annen lignelse talte han til dem: Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre mål mel, til det hele var gjennomsyret.

Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke til dem,

slik skulle det oppfylles som var talt ved profeten: Jeg vil åpne min munn med lignelser, jeg vil tale om ting som var skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.

Så lot Jesus folkemengden gå og gikk inn i huset. Da kom disiplene til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.

Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.

Åkeren er verden, det gode kornet er rikets barn, mens ugresset er den ondes barn.

Fienden som sådde dem, er djevelen, høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene.

Som ugresset blir samlet og brent i ild, slik skal det være ved verdens ende.

Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle fra hans rike alt som fører til fall og alle som gjør urett.

De skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører å høre med, han høre.

Himmelriket er også likt en skatt som er gjemt i en åker, som en mann fant og skjulte. Av glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.

Himmelriket er også likt en kjøpmann som leter etter vakre perler.

Når han finner én kostbar perle, går han bort og selger alt han eier, og kjøper den.

Himmelriket er også likt et garn som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.

Når det var fullt, dro de det opp på stranden, satte seg og samlet den gode fisken i kurver, men kastet den dårlige bort.

Slik skal det være ved verdens ende: Englene skal komme og skille de onde fra de rettferdige,

og kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.

Jesus sier til dem: Har dere forstått alt dette? De sier: Ja, Herre.

Og han sa til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er opplært til himmelriket, som en husfar som henter fram nytt og gammelt fra sitt skattekammer.

Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han bort derfra.

Han kom til sitt hjemsted og underviste dem i synagogen, så de undret seg og sa: Hvor har han denne visdommen og de mektige gjerningene fra?

Er ikke dette tømmermannens sønn? Er ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob, Josef, Simon og Judas?

Og er ikke alle hans søstre her hos oss? Hvor har han da alt dette fra?

Og de ble støtt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet er ikke aktet for intet, bortsett fra i sitt hjemland og i sitt eget hus.

Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av deres vantro.