På den tiden hørte Herodes, landsfyrsten, om berømmelsen til Jesus.

Og han sa til sine tjenere: "Dette er Johannes Døperen; han er stått opp fra de døde, og derfor virker slike krefter i ham."

For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filippos' hustru.

For Johannes hadde sagt til ham, "Det er ikke lov for deg å ha henne."

Og Herodes ønsket å drepe ham, men fryktet folket, fordi de anså ham som en profet.

Men da Herodes hadde fødselsdag, danset datteren til Herodias for forsamlingen og behaget Herodes.

Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.

Og hun, oppmuntret av sin mor, sa: "Gi meg her på et fat hodet til Johannes Døperen."

Kongen ble bedrøvet, men for edens og gjestenes skyld, befalte han at det skulle bli gitt.

Han sendte og lot Johannes bli halshugget i fengselet.

Hans hode ble brakt på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.

Hans disipler kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de til Jesus og fortalte ham det.

Da Jesus hørte dette, dro han seg bort derfra i en båt til et øde sted for seg selv. Men da folkemengdene hørte om det, fulgte de ham til fots fra byene.

Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde, og han fikk medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.

Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: "Dette er et øde sted, og timen er allerede gått; send folkemengdene av sted, slik at de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat."

Men Jesus sa til dem: "De behøver ikke å gå bort; gi dere dem noe å spise."

De sa til ham: "Vi har ikke mer her enn fem brød og to fisker."

Han sa: "Bring dem hit til meg."

Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp til himmelen, velsignet og brøt dem, og gav brødene til disiplene, og disiplene gav dem til folkemengdene.

De spiste alle og ble mette; og de samlet opp de overflødige stykker, tolv kurver fulle.

De som spiste var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

Straks etter befalte Jesus sine disipler å gå ombord i båten og dra foran ham til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.

Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp på fjellet for å be alene. Da kvelden kom, var han der alene.

Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.

I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.

Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."

Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."

Han sa: "Kom." Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"

Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

Da de hadde krysset over, kom de til Gennesarets land.

Da de mennene der kjente ham igjen, sendte de bud rundt hele området, og brakte alle som var syke til ham.

De ba ham om bare å få røre ved kanten av hans kappe, og alle som rørte ved det, ble helbredet.