Da kom noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:

Hvorfor bryter dine disipler de eldres tradisjon? For de vasker ikke hendene når de spiser brød.

Han svarte dem: Hvorfor bryter også dere Guds bud for deres tradisjons skyld?

For Gud har gitt et bud: 'Ær din far og din mor', og: 'Den som taler ondt om far eller mor, skal dø.'

Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor, en offergave, som du ville hatt nytte av fra meg,

trenger ikke å ære sin far eller mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig for deres tradisjons skyld.

Hyklere, rett talte Jesaja om dere da han sa:

Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg.

Forgjeves tilber de meg, for de lærer menneskebud som doktriner.

Jesus kalte mengden til seg og sa: Hør og forstå:

Ikke det som kommer inn i munnen gjør et menneske urent, men det som går ut av munnen gjør mennesket urent.

Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette ordet?

Han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.

La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og hvis en blind leder en blind, vil begge falle i en grøft.

Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.

Jesus sa: Er også dere fortsatt uten forståelse?

Forstår dere ikke at alt som går inn i munnen, går ned i magen og blir kastet ut i latrinen?

Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent.

For fra hjertet kommer onde tanker, mord, utroskap, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, og blasfemier.

Dette er det som gjør mennesket urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

Så dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til områdene rundt Tyrus og Sidon.

Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.

Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.

Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne får av Israels hus.

Men hun kom og tilba ham, og sa: Herre, hjelp meg!

Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.

Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.

Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal bli som du ønsker. Og datteren ble frisk fra den time.

Etter å ha dratt derfra, kom Jesus nær Galileasjøen, gikk opp på fjellet og satte seg der.

Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vansirede, og mange andre, og la dem foran Jesu føtter; og han helbredet dem.

Mengden forundret seg da de så de stumme tale, de vansirede bli friske, de lamme gå og de blinde se, og de priste Israels Gud.

Jesus kalte disiplene til seg og sa: Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har vært med meg i tre dager og har ingenting å spise. Jeg vil ikke sende dem bort sultne, for at de ikke skal bli utmattet på veien.

Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få tak i nok brød i dette øde sted til å mette en slik folkemengde?

Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju, og noen få småfisk.

Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.

Og han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengden.

Alle spiste og ble mette, og de samlet opp det som var til overs av stykkene, sju kurver fulle.

De som spiste, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

Etter å ha sendt folkemengden bort, gikk han om bord i båten og dro til Magdala-området.