Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted,

og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Der vil dere straks finne et esel som er bundet, og en fole ved siden av. Løs dem, og før dem til meg.

Om noen spør dere om hvorfor dere gjør dette, skal dere svare: Herren trenger dem. Og han vil straks sende dem tilbake.

Dette skjedde for at det som var talt gjennom profeten skulle bli oppfylt:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et esel, på et eselfole, et trekkdyrs unge.

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.

De kom med eselet og folen, la kappene sine over dem, og han satte seg på dem.

En stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar kvister fra trærne og strødde dem på veien.

De folkemassene som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Da han kom inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: Hvem er dette?

Og folkemengden svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,

og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere gjør det til en røverhule.

Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.

Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids sønn! ble de forarget,

og spurte ham: Hører du hva disse sier? Jesus svarte: Ja, har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du frembrakt lovsang?

Så lot han dem være, gikk ut av byen til Betania, og overnattet der.

Neste morgen, da han vendte tilbake til byen, var han sulten.

Han så et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ingenting på det, bare blader. Da sa han til treet: Aldri mer skal det vokse frukt på deg. Og straks visnet treet.

Da disiplene så det, undret de seg og spurte: Hvordan kunne fikentreet visne så plutselig?

Jesus svarte dem: Sannelig, sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, kan dere ikke bare gjøre det som ble gjort med fikentreet, men dere kan også si til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet - og det vil skje.

Alt dere ber om i tro, skal dere få.

Da Jesus kom til tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste, og de spurte: Med hvilken autoritet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne autoriteten?

Jesus svarte dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål, og hvis dere svarer meg, vil jeg si dere med hvilken autoritet jeg gjør dette.

Johannes' dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? De tenkte etter og sa: Hvis vi sier 'fra himmelen', vil han spørre: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

Men hvis vi sier 'fra mennesker', frykter vi folkemengden, for de har alle Johannes som profet.

Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken autoritet jeg gjør dette.

Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.

Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.

Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.

Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går før dere inn i Guds rike.

For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, men dere trodde ham ikke. Tollere og prostituerte trodde ham, men dere angret ikke etterpå så dere kunne tro ham.

Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.

Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.

Men vinbøndene grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.

Da sendte han enda flere tjenere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.

Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.

Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.

Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

Når eieren av vingården kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?

De sa til ham: Han vil straffe disse onde mennene hardt og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten i rett tid.

Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?

Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukt.

Den som faller på denne steinen, skal knuses, men hvis den faller på noen, vil den knuse ham.

Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, forsto de at han snakket om dem.

De ville gripe ham, men fryktet folkemengden, fordi de holdt ham for å være en profet.