Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa:

Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.

Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.

Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!

Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.

De øvrige grep tjenestene hans, mishandlet dem og drepte dem.

Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.

Deretter sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.

Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.

Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupshallen ble fylt med festdeltakere.

Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær.

Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Mannen ble stum.

Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.

For mange er kalt, men få er utvalgt.

Da gikk fariseerne bort og la råd for å fange ham i ord.

De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne. De sa: Lærer, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om menneskers mening, for du ser ikke på personens ytre.

Fortell oss hva du mener: Er det lov å betale skatt til keiseren eller ikke?

Men Jesus, som forsto deres ondskap, sa: Hvorfor frister dere meg, hyklere?

Vis meg mynten som brukes til skatten. De brakte ham en denar.

Han sa til dem: Hvem har dette bilde og denne påskrift?

De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.

Da de hørte det, undret de seg, forlot ham og gikk bort.

Samme dag kom saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, til ham og spurte:

Lærer, Moses sa: Hvis en mann dør uten barn, skal hans bror gifte seg med enken og gi barn til sin bror.

Hos oss levde det sju brødre. Den første giftet seg og døde uten å ha barn, og etterlot sin kone til broren.

Slik gikk det også med den andre og den tredje, helt til den sjuende.

Til sist døde også kvinnen.

Hvem av de sju skal hun være kone til i oppstandelsen? For alle hadde henne.

Jesus svarte dem: Dere tar feil fordi dere ikke kjenner skriftene eller Guds makt.

For i oppstandelsen gifter de seg ikke og blir ikke gitt bort i ekteskap, men er som englene i himmelen.

Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere:

Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

Da folket hørte det, ble de forbløffet over hans undervisning.

Fariseerne hørte at han hadde brakt saddukeerne til taushet, og de samlet seg.

En av dem, en lovkyndig, spurte ham for å sette ham på prøve:

Lærer, hva er det største budet i loven?

Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.

Dette er det første og største budet.

Det andre, som ligner det, er: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to budene hviler hele loven og profetene.

Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

Hva mener dere om Kristus? Hvis sønn er han? De svarte: Davids sønn.

Da sa han til dem: Hvordan kan da David, drevet av Ånden, kalle ham Herre, når han sier:

Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.

Hvis da David kaller ham Herre, hvordan kan han være hans sønn?

Og ingen kunne svare ham et ord, heller ikke våget noen fra den dagen av å spørre ham mer.