Da Jesus hadde fullført alle disse ord, sa han til disiplene sine,

"Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis for å bli korsfestet."

Da samlet yppersteprestene og de eldste seg i gården til øverstepresten, som het Kaifas,

og de rådslo om å gripe Jesus med list og få ham drept.

Men de sa: "Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket."

Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

kom det en kvinne til ham med en alabasterkrukke med kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han satt til bords.

Men da disiplene så det, ble de forarget og sa: "Hvorfor dette sløseriet?

Salven kunne jo vært solgt for mye penger og gitt til de fattige."

Men Jesus merket det og sa til dem: "Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.

De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

Da hun helte denne salven over kroppen min, forberedte hun meg på begravelsen.

Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde fortelles til minne om henne."

Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til yppersteprestene

og sa: "Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?" Og de tilmålte ham tretti sølvpenger.

Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.

På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: "Hvor vil du at vi skal forberede påskemåltidet for deg?"

Han svarte: "Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene mine.’"

Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt dem, og de forberedte påskemåltidet.

Da det ble kveld, satte han seg til bords med de tolv.

Mens de spiste, sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere kommer til å forråde meg."

Da ble de meget bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: "Det er vel ikke meg, Herre?"

Han svarte: "Den som dypper hånden sin sammen med meg i fatet, han vil forråde meg.

Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham, men ve det menneske som forråder ham! Det ville vært bedre for det mennesket om han aldri var født."

Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det."

Mens de spiste, tok Jesus brødet, velsignet det og brøt det, ga det til disiplene og sa: "Ta, spis! Dette er mitt legeme."

Så tok han kalken, takket, ga dem den og sa: "Drikk alle av den!

For dette er mitt blod, pactets blod, som blir utgytt for mange til syndenes forlatelse.

Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike."

Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

Der sa Jesus til dem: "I natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: ‘Jeg skal slå hyrden, og flokken vil bli spredt.’

Men etter at jeg er oppstanden, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea."

Peter svarte ham og sa: "Om alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt!"

Jesus sa til ham: "Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, vil du tre ganger fornekte meg."

Peter sa til ham: "Om så jeg må dø med deg, vil jeg på ingen måte fornekte deg!" Og alle de andre disiplene sa det samme.

Så kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane. Han sa til disiplene: "Sett dere her mens jeg går dit bort og ber."

Han tok med seg Peter og de to sønnene av Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."

Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."

Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: "Så dere kunne ikke våke en time med meg?

Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig."

Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."

Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

Han forlot dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: "Sov og hvil dere nå! Se, timen er kommet da Menneskesønnen overgis i synderes hender.

Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær."

Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt av yppersteprestene og folkets eldste.

Han som forrådte ham, hadde avtalt et tegn med dem og sa: "Den jeg kysser, han er det; grip ham."

Og straks gikk han bort til Jesus og sa: "Vær hilset, Rabbi!" og kysset ham.

Jesus sa til ham: "Venner, gjør det du har kommet for!" Da kom de, grep Jesus og tok ham til fange.

Men se, en av dem som var med Jesus, strakte ut hånden, trakk sverdet og slo tjeneren til ypperstepresten av og hogde øret av ham.

Da sa Jesus til ham: "Legg sverdet tilbake på plass, for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

Tror du ikke jeg kan be min Far nå, og han vil sende meg mer enn tolv legioner engler?

Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, slik det må skje?"

I samme stund sa Jesus til folkemengden: "Som mot en røver har dere gått ut med sverd og stokker for å fange meg. Daglig har jeg sittet hos dere og undervist i tempelet uten at dere grep meg.

Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles." Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

De som hadde tatt Jesus, førte ham til Kaifas, ypperstepresten, der de skriftlærde og de eldste hadde samlet seg.

Peter fulgte etter ham på avstand like til gården til ypperstepresten. Der gikk han inn og satte seg blant tjenerne for å se hvordan det ville ende.

Yppersteprestene og hele rådet søkte falske vitneutsagn mot Jesus for å kunne dømme ham til døden.

Men de fant ingen, selv om mange falske vitner trådte fram. Endelig kom to og sa:

"Denne mannen sa: ‘Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’"

Da reiste ypperstepresten seg og sa til ham: "Svarer du ikke? Hva vitner disse mot deg?"

Men Jesus tiet. Da sa ypperstepresten til ham: "Jeg besverger deg ved den levende Gud, si oss om du er Messias, Guds Sønn!"

Jesus svarte: "Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer."

Da flerret ypperstepresten klærne sine i stykker og sa: "Han har spottet! Hva trenger vi vitner til? Dere har nå hørt spottingen.

Hva mener dere?" De svarte: "Han er skyldig til døden."

Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven; noen slo ham med håndflatene

og sa: "Profetér for oss, Kristus, hvem var det som slo deg?"

Peter satt ute i gården, og en tjenestejente kom til ham og sa: "Du var også med Jesus, galileren."

Men han nektet det foran alle og sa: "Jeg vet ikke hva du snakker om."

Da han gikk ut til portrommet, så en annen ham og sa til dem som var der: "Han var også med Jesus fra Nasaret."

Og igjen nektet han, denne gangen med ed: "Jeg kjenner ikke mannen."

En liten stund etter kom de som stod omkring og sa til Peter: "Sannelig, du er en av dem! Din dialekt røper deg."

Da begynte han å forbanne og sverge: "Jeg kjenner ikke mannen!" Og straks gol hanen.

Peter husket da Jesu ord: "Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger." Og han gikk ut og gråt bittert.