Verse 1
Jesus gikk ombord i båten, krysset over sjøen og kom til sin egen by.
Verse 2
Og se, de brakte til ham en lam mann som lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: "Vær ved godt mot, sønn, dine synder er tilgitt."
Verse 3
Men noen av de skriftlærde sa ved seg selv: "Denne mannen spotter."
Verse 4
Jesus gjennomskuet deres tanker og sa: "Hvorfor tenker dere onde tanker i deres hjerter?
Verse 5
Hva er enklere, å si: 'Dine synder er tilgitt,' eller å si: 'Reis deg og gå'?
Verse 6
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder" — da sier han til den lamme — "Reis deg, ta opp båren din og gå hjem."
Verse 7
Mannen reiste seg og gikk hjem.
Verse 8
Da folket så dette, ble de forundret og æret Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.
Verse 9
Deretter gikk Jesus videre og så en mann som het Matteus sitte ved tollboden. Han sa til ham: "Følg meg." Og Matteus reiste seg og fulgte ham.
Verse 10
Mens Jesus satt til bords i huset, kom mange tollere og syndere og satt til bords med ham og disiplene hans.
Verse 11
Da fariseerne så dette, sa de til disiplene hans: "Hvorfor spiser mesteren deres med tollere og syndere?"
Verse 12
Jesus hørte det og sa: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.
Verse 13
Gå og lær hva dette betyr: 'Jeg vil ha barmhjertighet, ikke offer.' For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere."
Verse 14
Da kom disiplene til Johannes til ham og sa: "Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men disiplene dine faster ikke?"
Verse 15
Jesus svarte dem: "Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
Verse 16
Ingen setter et stykke ubleket tøy på et gammelt klesplagg, for da river den nye lappen stoffet, og revnen blir verre.
Verse 17
Heller ikke fyller man ny vin i gamle skinnsekker. Gjør man det, revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene ødelegges. Men man fyller ny vin i nye skinnsekker, så bevares begge deler."
Verse 18
Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
Verse 19
Jesus reiste seg og fulgte ham sammen med disiplene sine.
Verse 20
En kvinne som hadde vært plaget av blødninger i tolv år, nærmet seg ham bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
Verse 21
For hun sa til seg selv: "Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk."
Verse 22
Jesus snudde seg, så henne og sa: "Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg." Og fra det øyeblikket ble kvinnen frisk.
Verse 23
Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige mengden,
Verse 24
sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
Verse 25
Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
Verse 26
Ryktet om dette spredte seg ut over hele området.
Verse 27
Da Jesus gikk videre derfra, ble han fulgt av to blinde som ropte og sa: "Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!"
Verse 28
Da han var kommet inn i huset, kom de blinde til ham, og Jesus sa til dem: "Tror dere at jeg kan gjøre dette?" De svarte ham: "Ja, Herre."
Verse 29
Da rørte han ved øynene deres og sa: "La det skje som dere tror."
Verse 30
Og deres øyne ble åpnet. Jesus advarte dem strengt og sa: "Se til at ingen får vite det."
Verse 31
Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele området.
Verse 32
Mens de var på vei ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
Verse 33
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret og sa: "Noe slikt har vi aldri sett i Israel."
Verse 34
Men fariseerne sa: "Det er ved demonens fyrste han driver ut demonene."
Verse 35
Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene, lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage blant folket.
Verse 36
Da han så folkemengdene, ble han grepet av medlidenhet med dem, for de var forkomne og hjelpeløse som sauer uten hyrde.
Verse 37
Han sa til sine disipler: "Høsten er stor, men arbeiderne er få.
Verse 38
Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst."