Paulus og Timoteus, tjenere for Jesus Kristus, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med menighetens ledere og tjenere:

Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker på dere,

alltid, i hver bønn for dere alle, ber jeg med glede,

på grunn av deres delaktighet i evangeliet fra den første dagen til nå.

Jeg er sikker på dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

Det er rett av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret og stadfestelsen av evangeliet, er dere alle meddelaktige i min nåde.

For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu kjærlighet.

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli stadig mer rik på kunnskap og all innsikt,

slik at dere kan bedømme hva som er best, for at dere kan være rene og uten skyld til Kristi dag,

fylt med frukten av rettferdighet, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Jeg ønsker at dere, brødre, skal vite at det som har skjedd meg, snarere har ført til fremgang for evangeliet,

slik at mine lenker i Kristus er blitt kjent i hele pretoriet og for alle andre,

og de fleste av brødrene i Herren, oppmuntret ved mine lenker, våger desto mer å tale ordet uten frykt.

Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, men andre av god vilje.

De som gjør det av egoistiske grunner, forkynner Kristus ikke med rene motiver, men i håp om å gjøre mine lenker tyngre.

Men de som gjør det av kjærlighet, vet at jeg er satt til forsvar for evangeliet.

Hva så? Uansett, i enhver sammenheng, enten det er under falskt skinn eller i sannhet, blir Kristus forkynt; og i dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.

For jeg vet at dette skal føre til min frelse ved deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,

i henhold til min inderlige forventning og håp om at jeg ikke i noe vil bli til skamme, men at med all frimodighet, som alltid, skal nå også Kristus bli æret i min kropp, enten ved liv eller ved død.

For meg er livet Kristus, og døden en vinning.

Men hvis jeg lever i kjødet, gir det meg fruktbart arbeid, og hva jeg skal velge, vet jeg ikke.

For jeg er trukket i to retninger, jeg lengter etter å bryte opp og være med Kristus, for det er så mye bedre.

Men å bli værende i kjødet er mer nødvendig for dere.

Overbevist om dette, vet jeg at jeg skal bli og fortsette med dere alle for deres videre framgang og glede i troen,

slik at deres ros kan bli desto større i Kristus Jesus på grunn av meg ved min tilbakekomst til dere.

Bare før et liv som er verdig Kristi evangelium, slik at enten jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, får høre om dere at dere står fast i én ånd, stridende sammen med én sjel for troen på evangeliet,

og uten å bli skremt av deres motstandere. Dette er et tegn til dem på deres undergang, men til dere på frelse, og det er fra Gud.

For til dere er det gitt, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld,

da dere har den samme konflikt som dere så i meg og nå hører er i meg.