Hvis det finnes noen oppmuntring i Kristus, noe trøstens ord i kjærligheten, noen fellesskap i Ånden, noen barmhjertighet og medfølelse,

så gjør min glede fullkommen ved å ha det samme sinn, den samme kjærlighet, være ett i sjel og tanke.

Gjør ingenting av selvisk utfoldelse eller av tom ære, men med ydmykhet, sett andre høyere enn dere selv.

Se ikke bare på det som gagner dere selv, men også på det som gagner andre.

La dette sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus:

Han var i Guds skikkelse, men regnet det ikke som et bytte å være Gud lik.

Men han gav avkall på det, tok en tjeners skikkelse, ble menneskelignende, og da han i sin fremtreden var som et menneske,

ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Derfor har Gud også opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn,

slik at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,

og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare som da jeg var hos dere, men nå mye mer i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.

For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter sitt gode behag.

Gjør alt uten klaging og diskusjoner,

for at dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt blant en vrang og fordervet slekt, hvor dere stråler som lys i verden.

Hold fast ved livets ord, så jeg kan være stolt på Kristi dag, over at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.

Men selv om jeg blir ofret, mens deres tro blir båret frem som et offer, gleder jeg meg og deler min glede med dere alle.

Og på samme måte, vær også dere glade og del deres glede med meg.

Jeg håper i Herren Jesus å snart kunne sende Timoteus til dere, for at også jeg kan bli oppmuntret når jeg får høre hvordan det står til med dere.

Jeg har nemlig ingen som er lik ham, som genuint vil ha omsorg for dere.

For alle søker sitt eget, ikke det som tilhører Kristus Jesus.

Men dere vet hvordan han har bevist sin verdi, for som en sønn med sin far har han tjent sammen med meg i arbeidet med evangeliet.

Derfor håper jeg å kunne sende ham så snart jeg ser hvordan det går med meg.

Og jeg stoler på Herren at jeg snart selv skal komme.

Men jeg har funnet det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medsoldat, som også er deres sendebud og en som har hjulpet meg i mine behov.

For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.

Han var virkelig nær døden, men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.

Derfor sender jeg ham så ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal kunne glede dere, og jeg kan være mindre bekymret.

Ta imot ham i Herren med glede og hold slike i ære,

for det var for Kristi arbeid han nådde faretruende nær døden, idet han risikerte sitt liv for å utfylle det som manglet i deres tjeneste for meg.