Til slutt, mine brødre, gled dere i Herren. Å skrive de samme tingene til dere er ikke tungt for meg, men det er trygt for dere.

Se opp for hundene, se opp for de onde arbeiderne, se opp for de som lemlester kroppen.

For vi er den sanne omskjærelsen, vi som tilber Gud i ånden og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjøttet.

Likevel har også jeg grunn til å ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mener at han kan stole på kjøttet, så har jeg enda mer grunn:

Omskåret den åttende dagen, av Israels ætt, fra Benjamins stamme, en hebreer av hebreere; etter loven, en fariseer;

I iver, en forfølger av kirken; etter rettferdigheten i loven, ulastelig.

Men det som var en fortjeneste for meg, har jeg for Kristi skyld regnet som tap.

Og jeg regner faktisk alt som tap på grunn av den overveldende verdien av kunnskapen om Kristus Jesus min Herre. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg anser det som søppel for at jeg skal vinne Kristus,

og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som kommer ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud, basert på troen.

Dette for å kjenne ham, og kraften i hans oppstandelse, og delaktigheten i hans lidelser, ved å bli lik ham i hans død,

slik at jeg om mulig kan nå frem til oppstandelsen fra de døde.

Ikke at jeg allerede har oppnådd det, eller allerede er fullkommen, men jeg strekker meg etter å gripe det, fordi jeg også er blitt grepet av Kristus Jesus.

Brødre, jeg anser ikke meg selv for å ha grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg ut mot det som er foran.

Jeg streber mot målet for seiersprisen i Guds kall ovenfra i Kristus Jesus.

Så mange som er modne, la oss tenke slik. Og hvis noen av dere tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.

La oss bare, så langt vi har nådd, leve etter denne regelen og tenke det samme.

Brødre, vær mine etterfølgere og se på dem som lever slik, ettersom dere har oss som eksempel.

(For mange, som jeg ofte har sagt til dere, og nå sier jeg det også gråtende, vandrer som fiender av Kristi kors,

hvis ende er fortapelse, hvis gud er magen, og hvis ære er i deres skam, de som har sinne rettet mot jordiske ting.)

Men vårt hjemland er i himmelen, hvorfra vi også venter Frelseren, Herren Jesus Kristus,

han som skal omskape vårt fornedrelseslegeme så det blir likt hans herlighetslegeme, ved den kraft han også kan underlegge seg alle ting med.