Og et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene hennes, og en krone av tolv stjerner på hodet hennes.

Og hun var gravid og ropte i fødselsveer og smerter mens hun var i ferd med å føde.

Og et annet tegn ble sett i himmelen: en stor ildrød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene sine hadde den sju diademer.

Hans hale dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Og dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun fødte det.

Og hun fødte et guttebarn, som skal styre alle folkeslag med en jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og hans trone.

Og kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor hun har et sted forberedt av Gud, for at de der skal ta vare på henne i ett tusen to hundre og seksti dager.

Og det ble krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet.

Men de fikk ikke overtaket; heller ikke ble deres plass funnet i himmelen lenger.

Og den store dragen ble kastet ut, den gamle slangen, kalt Djevelen og Satan, som forfører hele verden, ble kastet til jorden, og hans engler ble kastet ut sammen med ham.

Da hørte jeg en høy røst i himmelen si: Nå er frelsen, kraften og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus, blitt virkelig. For anklageren av våre brødre, han som anklager dem dag og natt foran Gud, er blitt kastet ned.

Og de har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet av deres vitnesbyrd; og de elsket ikke sine liv, selv ikke til døden.

Derfor, gled dere, dere himler, og dere som bor i dem. Ve jorden og havet! For djevelen har kommet ned til dere med stor vrede, da han vet at han har liten tid.

Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.

Men kvinnen ble gitt to vinger av den store ørnen, slik at hun kunne fly ut til sitt sted i ødemarken, hvor hun ble fødd i en tid, tider, og en halv tid, borte fra slangens ansikt.

Og slangen spydde vann som en elv ut av sin munn etter kvinnen, for å skylle henne bort med flommen.

Men jorden kom kvinnen til hjelp og åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av sin munn.

Da ble dragen rasende på kvinnen, og han dro av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.

Og jeg sto på havets sand.