Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen, en bokrull skrevet både på innsiden og utsiden, forseglet med syv segl.

Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?

Og ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden kunne åpne bokrullen eller se inn i den.

Og jeg gråt sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne og lese bokrullen eller se inn i den.

Men en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rot, har seiret, så han kan åpne bokrullen og de syv seglene på den.

Og jeg så, og se, midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt blant de eldste, sto et lam som om det var slaktet. Det hadde syv horn og syv øyne, som er de syv Guds ånder sendt ut over hele jorden.

Og han kom og tok bokrullen ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.

Da han hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet, hver med en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.

Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet, og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra hver stamme, tunge, folk og nasjon.

Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.

Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen, de levende skapningene og de eldste. Deres antall var titusener av titusener og tusener av tusener.

De sa med høy røst: Verd er Lammet som ble slaktet, til å motta kraft og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.

Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, være lovprisning og ære og herlighet og makt i all evighet.

Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.