Og jeg så da Lammet åpnet den ene av de sju seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene si med en røst som torden: 'Kom og se!'

Og jeg så, og se, en hvit hest. Han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende for å seire.

Da han åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: 'Kom og se!'

Og en annen hest gikk ut, en rød, og han som satt på den, ble gitt makt til å ta freden bort fra jorden, så menneskene skulle drepe hverandre; og det ble gitt ham et stort sverd.

Da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: 'Kom og se!' Og jeg så, og se, en svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden sin.

Og jeg hørte en røst midt mellom de fire skapningene som sa: 'En måleenhet hvete for en denar, og tre måleenheter bygg for en denar. Men gjør ingen skade på oljen og vinen.'

Da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen fra den fjerde skapningen si: 'Kom og se!'

Og jeg så, og se, en blek hest. Han som satt på den, hadde navnet Døden, og Dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over en fjerdedel av jorden for å drepe med sverd, med hungersnød, med pest og ved de ville dyrene på jorden.

Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde.

Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'

Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile ennå en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de selv, ble fulltallige.

Jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble en stor jordskjelv, og solen ble svart som en svart sekk, og månen ble som blod.

Og stjernene på himmelen falt til jorden, slik som et fikentre kaster sine umodne fiken når det rystes av en kraftig vind.

Og himmelen forsvant som en bokrull når den rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.

Og jordens konger og de store og de rike og feltherrene og de mektige og hver slave og frie skjulte seg i hulene og blant klippene i fjellene.

Og de sa til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.'

For den store dag av deres vrede er kommet, og hvem kan da stå?