1 Etter dette så jeg fire engler stående ved de fire hjørnene av jorden, holdende de fire vindene av jorden, slik at ingen vind skulle blåse på jorden, verken på havet eller på noe tre.
2 Og jeg så en annen engel stige opp fra solens oppgang, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
3 og sa: «Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt seglet på pannen til vår Guds tjenere.»
4 Og jeg hørte tallet på dem som var merket med seglet: hundre og førtifire tusen, merket fra hver stamme av Israels barn.
5 Fra Judas stamme, tolv tusen merket. Fra Rubens stamme, tolv tusen merket. Fra Gads stamme, tolv tusen merket.
6 Fra Asjers stamme, tolv tusen merket. Fra Naftalis stamme, tolv tusen merket. Fra Manasses stamme, tolv tusen merket.
7 Fra Simeons stamme, tolv tusen merket. Fra Levis stamme, tolv tusen merket. Fra Isakars stamme, tolv tusen merket.
8 Fra Sebulons stamme, tolv tusen merket. Fra Josefs stamme, tolv tusen merket. Fra Benjamins stamme, tolv tusen merket.
9 Deretter så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, fra alle nasjoner og stammer og folk og språk, stående foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene sine.
10 Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»
11 Og alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
12 og sa: «Amen: velsignelsen og æren og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.»
13 Og en av de eldste svarte og talte til meg: «Hvem er disse som er kledd i de hvite kappene, og hvor kommer de fra?»
14 Og jeg sa til ham: «Min herre, du vet det.» Og han sa til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengselen, og de har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.»
15 Derfor står de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel; og Han som sitter på tronen skal reise sin bolig blant dem.
16 De skal ikke lenger sulte, og ikke lenger tørste; solen skal ikke slå dem, ingen hede skal plage dem.
17 For Lammet som er midt på tronen skal være deres hyrde, og lede dem til levende vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.