Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne falle fra himmelen til jorden. Og nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til ham.

Han åpnet avgrunnens brønn, og røyk steg opp fra brønnen som røyk fra en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.

Og fra røyken kom gresshopper ut på jorden, og det ble gitt dem makt som skorpionene på jorden har makt.

Det ble befalt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, eller noe grønt, eller noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på pannen.

De fikk ikke lov til å drepe dem, men de skulle pines i fem måneder. Og plagen de forårsaker er som plagen av en skorpion når den stikker en mann.

I de dager skal menneskene søke døden, men ikke finne den. De vil ønske å dø, men døden skal flykte fra dem.

Gresshoppene så ut som hester forberedt til krig. På hodene deres var noe som lignet kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskeansikter.

De hadde hår som kvinner, og tennene deres var som løvers tenner.

De hadde brynjer som jernbrynjer, og lyden av vingene deres var som lyden av mange hestekjerrer som stormer inn i kamp.

De hadde haler som skorpioner, med brodder. Og de hadde makt til å skade menneskene i fem måneder.

De har en konge over seg, avgrunnens engel. Hans navn på hebraisk er Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.

Den første veropet er over. Se, det kommer to verop til etter dette.

Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på det gyllene alteret foran Gud.

Røsten sa til den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.

Og de fire englene ble løst. De var forberedt for timen og dagen og måneden og året, for å drepe en tredjedel av menneskene.

Antallet på rytternes hærstyrker var to hundre millioner. Jeg hørte tallet på dem.

Så fikk jeg øye på hestene i min syn, og de som satt på dem, iført brynjer av ild, hyasinth og svovel. Hestenes hoder var som løvehoder, og ild, røyk og svovel kom ut av deres munner.

Av disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept: ved ilden, røyken og svovelet som kom ut av deres munner.

For deres makt er i deres munn og i deres haler, for halene deres er som slanger, med hoder, og med dem skader de.

Men resten av menneskene som ikke ble drept av disse plagene, angret ikke på gjerningene av sine hender, så de sluttet å tilbe demoner og avguder av gull, sølv, bronse, stein og tre, som verken kan se, høre eller gå.

De angret heller ikke på sine mord, eller sine trolldomskunster, eller sin utukt, eller sine tyverier.