Paulus, en tjener av Jesus Kristus, kalt til apostel, utvalgt for Guds evangelium,

som Han på forhånd lovte gjennom sine profeter i de hellige skrifter,

om sin Sønn, som kom fra Davids ætt etter kjødet,

og som ved kraft ble fastsatt som Guds Sønn etter hellighets ånd ved oppstandelsen fra de døde: Jesus Kristus, vår Herre,

gjennom hvem vi har mottatt nåde og aposteltjeneste for å føre alle folkeslag til troslydighet for hans navns skyld.

Blant dem er også dere kalt til å være Jesu Kristi tilhørere.

Til alle Guds elskede som er i Roma, kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, fordi deres tro blir forkynt i hele verden.

For Gud, som jeg tjener i min ånd i evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på hvordan jeg uavlatelig nevner dere

i mine bønner, alltid bedende om at jeg nå endelig ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.

For jeg lengter etter å se dere, for å gi dere en eller annen åndelig gave som kan styrke dere,

det vil si at vi kan bli oppmuntret sammen ved hverandres tro, både deres og min.

Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men inntil nå har jeg blitt hindret, for at jeg også blant dere kan ha noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.

Både til grekere og til barbarer, både til vise og til uvise, står jeg i gjeld.

Derfor, så langt det står til meg, er jeg også rede til å forkynne evangeliet for dere som er i Roma.

For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, først for jøden, så for grekeren.

For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som skrevet er: 'Den rettferdige skal leve av tro.'

Guds vrede blir jo åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.

For det som er kjent om Gud, er åpenbart blant dem; Gud har jo åpenbart det for dem.

For siden verdens skapelse er hans usynlige egenskaper, hans evige kraft og guddom, sett gjennom hans verk, blitt forstått og sett, slik at de er uten unnskyldning.

For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.

De påsto å være kloke, men ble dårer,

og byttet ut Guds udødelige herlighet med noe som lignet et dødelig menneske og fugler, firbente dyr og krypdyr.

Derfor overga Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine kropper med seg selv,

som byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilba og tjente skaperverket fremfor Skaperen, som er velsignet for evig. Amen.

Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper, for deres kvinner byttet ut den naturlige omgang med det unaturlige.

På samme måte forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og ble opptent i begjær etter hverandre, menn med menn som gjorde det skammelige og mottok i seg selv den straffen for sin villfarelse som de fortjente.

Og fordi de ikke anså det å ha Gud i kunnskap for verdt, overga Gud dem til et udugelig sinn for å gjøre det som ikke sømmer seg.

De ble fylt av all slags urett, seksuell umoral, ondskap, grådighet, ondskap; fulle av misunnelse, mord, strid, bedrag, ondskap; hviskere,

baktalere, Gudshatere, fornærmende, stolte, skrytende, oppfinnsomme i det onde, ulydige mot foreldre,

uforstandige, upålitelige, uhjertevarme, ubarmhjertige.

De, som kjente Guds rettferdige dom om at de som gjør slike ting fortjener døden, de gjør ikke bare disse selv, men samtykker også med dem som gjør dem.