Så sier jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han ropte til Gud mot Israel og sa:

‘Herre, de har drept dine profeter, og revet ned dine altere. Jeg alene er igjen, og de søker mitt liv.’

Men hva svarer Gud ham? ‘Jeg har latt syv tusen menn bli igjen for meg, som ikke har bøyd kne for Ba'al.’

Slik er det også nå en rest som har blitt etterlatt etter nådens utvelgelse.

Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.

Hva skal vi si? Det Israel søker, har det ikke oppnådd; men utvelgelsen har oppnådd det, og de andre ble forherdet.

Som det står skrevet: ‘Gud har gitt dem en slags åndelig dvale, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.’

Og David sier: ‘La deres bord bli en snare, en felle og en anstøt, og til straff for dem.

La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og bøy deres rygg for alltid.’

Jeg sier da: Har de snublet for å falle? På ingen måte. Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.

Og hvis deres fall er til verdens rikdom, og deres tap til hedningenes rikdom, hvor mye mer vil da deres fulle antall bringe!

For jeg taler til dere, hedninger. Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,

for om mulig å vekke min egen slekt til misunnelse og frelse noen av dem.

For hvis deres forkastelse er til verdens forsoning, hva vil da deres opptagelse være, annet enn liv fra de døde?

Hvis den første frukt er hellig, så er også hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, så er også grenene det.

Men hvis noen av grenene ble brutt av, og du, som er en vill oljetregren, ble podet inn blant dem, og ble delaktig i roten og fedmen fra oljetreet,

så ikke vær overmodig mot grenene. Men hvis du er overmodig, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Så sier du: ‘Grenene ble brutt av, for at jeg skulle bli podet inn.’

Riktig sagt; på grunn av deres vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt.

For hvis Gud ikke sparte de naturlige grener, vil han heller ikke spare deg.

Så betrakt Guds godhet og strenghet: overfor de falne strenghet; men overfor deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.

Og også disse, hvis de ikke blir stående i vantro, skal bli podet inn igjen; for Gud har makt til å pode dem inn igjen.

For hvis du ble skåret av fra det som er naturlig et vilt oljetre, og ble podet inn mot naturen inn i et godt oljetre, hvor mye mer skal da de naturlige grenene bli podet tilbake inn i sitt eget oljetre.

For jeg ønsker ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at en delvis forherdelse har kommet over Israel, inntil hedningenes fulle antall er kommet inn.

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: ‘Ut fra Sion skal befrieren komme, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.’

Som angår evangeliet er de fiender for deres skyld, men som angår utvelgelsen er de elskede på grunn av fedrene.

For Guds nådegaver og kall er ikke angrende.

Som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet gjennom deres ulydighet,

så har også disse nå vært ulydige, for at de også kan oppnå barmhjertighet gjennom den barmhjertighet dere har fått.

For Gud har innelukket dem alle i ulydighet, for at han skulle ha barmhjertighet med alle.

Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!

For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?

Eller hvem har gitt ham noe først, så det kan bli gjengjeldt ham?

For av ham, og ved ham, og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i evighet. Amen.