Hva er da fordelen ved å være jøde, eller hva er nytten av omskjærelsen?

Mye, på mange måter. Først og fremst at de ble betrodd Guds ord.

For hva så om noen viser vantro? Skal deres vantro oppheve Guds trofasthet?

Slett ikke! La Gud være sann, selv om ethvert menneske er en løgner; som det står skrevet: «For at du skal bli rettferdiggjort i dine ord, og seire når du blir dømt.»

Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis.)

Slett ikke! Ellers, hvordan skal Gud kunne dømme verden?

For dersom Guds sannhet har blitt merkelig stor ved min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?

Og hvorfor ikke, som vi noen ganger blir baktalt for å si (som noen hevder at vi sier): «La oss gjøre det onde for at det gode kan komme av det.» Deres dom er rettferdig.

Hva så? Har vi noen fordel? Overhodet ikke! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for å være under synd,

som det står skrevet: «Det er ingen rettferdig, ikke en eneste.

Det er ingen som er forstandig, ingen som søker Gud.

Alle har veket av, sammen er de blitt ubrukelige. Det er ingen som gjør godt, det er ikke engang én.»

«Deres strupe er en åpen grav. Med sine tunger bedrar de. Deres lepper har gift som av en slange.

Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

Deres føtter er raske til å utøse blod.

Ødeleggelse og elendighet er på deres veier.

Og fredens vei har de ikke kjent.

Det er ingen gudsfrykt for deres øyne.

Nå vet vi at alt loven sier, sier den til dem som er under loven, for at hver munn skal ties og hele verden bli skyldig for Gud.

For ved lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for hans ansikt; for ved loven kommer erkjennelsen av synd.

Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uten loven, vitnet av loven og profetene,

Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror; det er ingen forskjell.

For alle har syndet og mangler Guds herlighet,

og de blir rettferdiggjort uten betalingen av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus,

som Gud stilte frem som et sonoffer ved troen i hans blod, for å vise sin rettferdighet på grunn av de tidligere begåtte syndene som hadde utblivelse,

i Guds tålmodighet, for å vise sin rettferdighet i den nåværende tid, slik at han kan være både rettferdig og den som rettferdiggjør den som har tro på Jesus.

Hvor er da stoltheten? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.

For vi konkluderer at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.

Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes,

siden det er én Gud, som skal rettferdiggjøre de omskårne ved troen, og de uomskårne ved den samme tro.

Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Tvert imot, vi stadfester loven.