Eller vet dere ikke, brødre — jeg taler til dem som kjenner loven — at loven har herredømme over et menneske så lenge det lever?

En gift kvinne er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever, men hvis mannen dør, er hun fri fra mannens lov.

Så lenge mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryterske hvis hun blir en annen manns kone. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, og er ikke en ekteskapsbryterske om hun gifter seg med en annen mann.

Derfor, mine brødre, har også dere blitt døde fra loven ved Kristi legeme, for å tilhøre en annen, nemlig han som er oppreist fra de døde, slik at vi kan bære frukt for Gud.

For når vi levde etter vårt kjøttslige vesen, var de syndige lidenskapene, som ble vekket av loven, i virksomhet i våre lemmer for å bære frukt til død.

Men nå er vi løst fra loven, da vi har dødd fra det som holdt oss i fangenskap, slik at vi kan tjene i Åndens nyhet og ikke i bokstavens gammeldagshet.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men jeg ville ikke ha kjent synden uten loven. For jeg ville ikke visst om begjæret hvis loven ikke hadde sagt: 'Du skal ikke begjære.'

Men synden grep anledningen gjennom budet og fremkalte i meg all slags begjær. Uten loven er synden død.

Jeg levde en gang uten lov, men da budet kom, fikk synden liv igjen,

og jeg døde. Og det budet som skulle føre til liv, viste seg å føre til død.

For synden, som grep anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg ved det.

Så loven er hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.

Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Snarere var det synden, for at den kunne bli kjent som synd ved å bringe død gjennom det gode, slik at synden kunne bli overmåte syndig gjennom budet.

For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.

Det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.

Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg loven medhold i at den er god.

Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men ikke evnen til å gjøre det gode.

Det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Så finner jeg denne loven hos meg: Selv om jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.

Jeg fryder meg i Guds lov etter mitt indre menneske,

men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg selv Guds lov med forstanden, men syndens lov med kjøttet.