Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

For det som var umulig for loven, fordi den var kraftløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds likhet, og for syndens skyld fordømte han synden i kjødet,

for at lovens krav skulle bli oppfylt i oss som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

For de som er etter kjødet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, har sitt sinn rettet mot det som hører Ånden til.

For kjødets sinn er død, men Åndens sinn er liv og fred.

For kjødets sinn er fiendskap mot Gud, fordi det ikke er underlagt Guds lov, og det kan heller ikke være det.

De som er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.

Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.

Men om Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.

Men hvis hans Ånd, som oppvakte Jesus fra de døde, bor i dere, skal han som oppvakte Kristus fra de døde også gi liv til deres dødelige kropper ved sin Ånd som bor i dere.

Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet.

For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

For alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

For dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!

Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

Men hvis vi er barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger. For så sant vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham.

For jeg mener at de lidelsene vi nå må gå igjennom, ikke er å regne for noe sammenlignet med den herlighet som skal åpenbares i oss.

For skapningen venter med lengsel på at Guds barn skal bli åpenbart.

For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp

om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom inn i den frihet som tilhører Guds barns herlighet.

For vi vet at hele skapningen har sukket sammen og vært i fødselsveer inntil nå.

Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i våre hjerter mens vi lengter etter barnekårets opphøyelse, vår kropps forløsning.

For i håpet er vi frelst. Men et håp som er synlig, er ikke lenger håp. For hvordan kan man håpe på det man ser?

Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi med utholdenhet.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.

Og han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinn er, for etter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.

Og vi vet at alle ting samarbeider til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans hensikt.

For dem som han forut kjente, bestemte han også på forhånd til å bli blitt like hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.

Dem han på forhånd bestemte, kalte han også. Dem han kalte, rettferdiggjorde han også. Og dem han rettferdiggjorde, herliggjorde han også.

Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skal han ikke også gi oss alle ting med ham?

Hvem skal anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.

Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde, ja, mer enn det, som også er oppstått og som sitter ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Skal trengsel eller nød eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?

Som det står skrevet: For din skyld blir vi dødet hele dagen, vi regnes som slaktefår.

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som skal komme,

verken høyde eller dybde eller noen annen skapning, kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.