Verse 1
Jeg vil ikke at dere, kjære søsken, skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Verse 2
Og alle ble døpt i Moses, både i skyen og i havet.
Verse 3
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Verse 4
Og alle drakk den samme åndelige drikken; for de drakk fra en åndelig klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus.
Verse 5
Men Gud var ikke fornøyd med de fleste av dem; de falt i ørkenen og døde.
Verse 6
Disse ting skjedde for å være forbilder for oss, så vi ikke skal ha onde ønsker slik de hadde.
Verse 7
Vær ikkje avgudsdyrkere, som noen av dem; som det står skrevet: 'Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de sto opp for å leke.'
Verse 8
La oss ikke drive med hor, slik noen av dem gjorde, og de falt på én dag treogtyve tusen.
Verse 9
La oss ikke friste Herren, slik noen av dem fristet ham, da de ble drept av slanger.
Verse 10
Og la oss ikke klage, slik noen av dem klaget, og ble drept av ødeleggeren.
Verse 11
Alt dette skjedde som forbilder for dem, og det ble skrevet til vår egen advarsel, vi som har nådd enden av tidene.
Verse 12
Derfor, den som mener han står, må passe på at han ikke faller.
Verse 13
Ingen prøvelse har overtatt dere uten menneskelig prøvelse; men Gud er trofast, han vil ikke la dere bli prøvd mer enn dere kan tåle. Men med prøvelsen vil han også gi dere en utgang, så dere kan klare den.
Verse 14
Derfor, kjære, flykt fra avgudsdyrkelse.
Verse 15
Som til kloke sier jeg: Vurder selv det jeg sier.
Verse 16
Koppen med velsignelse som vi velsigner, er den ikke fellesskap med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke fellesskap med Kristi kropp?
Verse 17
For vi, som er mange, er én kropp, et brød; for vi alle deltar av det ene brødet.
Verse 18
Se på Israel i følge med kjød; er ikke de som spiser av ofrene delaktige i alteret?
Verse 19
Hva sier jeg da? At avguden er noe, eller at det som offertes til avguder, er noe?
Verse 20
Nei, men det som folkene ofrer, ofrer de til demoner, ikke til Gud; og jeg vil ikke at dere skal være delaktige i demonene.
Verse 21
Dere kan ikke drikke Herrens kopp og demonenes kopp; dere kan ikke delta i Herrens bord og demonenes bord.
Verse 22
Eller provoserer vi Herren til sjalusi? Er vi sterkere enn ham?
Verse 23
Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner; alt er tillatt for meg, men ikke alt bygger opp.
Verse 24
Ingen må søke sitt eget, men enhver sin nestes beste.
Verse 25
Alt som blir solgt i kjøttmarkedet, kan dere spise, uten å spørre noe, av hensyn til samvittigheten.
Verse 26
For jorden er Herrens, og alt som fyller den.
Verse 27
Men hvis noen av de vantro innbyr dere, og dere ønsker å gå, så spis av alt som blir tilbudt, uten å spørre noe for samvittighetens skyld.
Verse 28
Men hvis noen sier til dere: 'Dette er avgudsoffer,' så spis det ikke, for den som har sagt det, og for samvittighetens skyld; for jorden er Herrens, og alt som fyller den.
Verse 29
Men jeg sier ikke om min egen samvittighet, men om den andres; hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Verse 30
Hvis jeg med takksigelse deltar, hvorfor skulle jeg bli bespottet for det jeg takker for?
Verse 31
Enten dere nå spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.
Verse 32
Vær ikke til fall for jøder, eller grekere, eller Guds menighet.
Verse 33
Som jeg også prøver å være til behag for alle mennesker, ikke søkende mitt eget, men de manges beste, for at de må bli frelst.