Jeg gjør dere kjent med evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere tok imot og står i.

Ved dette blir dere frelst, dersom dere holder fast ved det budskapet jeg forkynte for dere; ellers har dere trodd forgjeves.

For jeg overleverte dere det som var først og fremst, og som jeg selv har mottatt: at Kristus døde for våre synder, i samsvar med skriftene.

Og at han ble gravlagt, og at han på den tredje dagen oppstod, ifølge skriftene.

Og at han viste seg for Peter, og deretter for de tolv apostlene.

Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på en gang; de fleste av dem lever ennå, men noen er gått bort.

Så viste han seg for Jakob, deretter for de andre apostlene.

Men til sist viste han seg også for meg, som for en som er født utenom tiden.

For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Enten jeg eller de, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.

Men hvis Kristus forkynnes at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen av dere si at det ikke finnes oppstandelse for de døde?

Hvis det ikke finnes oppstandelse for de døde, da er heller ikke Kristus oppstått.

Hvis Kristus ikke er oppstått, er vår forkynnelse tom, og deres tro er også tom.

Hvis vi er falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om ham at han ikke har oppreist Kristus, dersom de døde ikke oppstår.

For hvis de døde ikke oppstår, da er ikke heller Kristus oppstått.

Hvis Kristus ikke er oppstått, er troen deres uten innhold; dere er fortsatt i deres synder.

Da har også de som er døde i Kristus, gått tapt.

Hvis vi bare i dette livet setter vårt håp til Kristus, er vi de mest ynkelige blant menneskene.

Men nå er Kristus oppstått fra de døde og blitt førstegrøden av de som er døde.

For døden kom ved ett menneske, og oppstandelsen fra de døde kom ved ett menneske.

Slik som alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men hver enkelt i sin egen rekkefølge: Først Kristus, deretter de som hører Kristus til, når han kommer tilbake.

Så kommer enden, når han gir riket tilbake til Gud Fader, etter at han har ødelagt all makt, myndighet og styrke.

For han må regjere inntil han legger alle fiender under sine føtter.

Den siste fiende som skal bli tilintetgjort, er døden.

For han har lagt alt under sine føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, viser det seg at han ikke er den som har lagt alt under ham.

Når alt er lagt under ham, skal også sønnen underordne seg ham som har lagt alt under ham, så Gud kan være alt i alle.

Hva skal de gjøre som lar seg døpe på vegne av de døde, hvis det ikke finnes oppstandelse? Hvorfor lar de seg da døpe for dem?

Hva risikerer vi da, hvis noen lar seg døpe for de døde, hvis de døde ikke oppstår? Hvorfor døper de seg da for de døde?

Dag etter dag står jeg overfor døden. Den stoltheten jeg har i Kristus Jesus, vår Herre, bekrefter dette.

Hvis jeg har kjempet mot ville dyr i Efesos for menneskers skyld, hva får jeg igjen for det, hvis de døde ikke oppstår? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.

Ikke la dere bli lurt; dårlige selskaper ødelegger gode vaner.

Våkne opp fra dvale, og synd ikke; for noen har ikke kjennskap til Gud; dette sier jeg for å vekke deres samvittighet.

Men noen vil kanskje spørre: Hvordan oppstår de døde? Med hvilket legeme kommer de?

Du tåpe, det du sår, blir ikke levende med mindre det først dør.

Og det du sår, er ikke kroppen som skal bli, men kun et naken frø, om det er av hvete eller noe annet.

Men Gud gir hvert frø et legeme, slik han vil, og til hvert frø gir han sitt eget legeme.

Ikke alt kjøtt er likt; men dette er en type kjøtt: mennesker, en annen type kjøtt: dyr, en annen type kjøtt: fisk, og en annen type kjøtt: fugler.

Og det finnes himmelske legemer, og jordiske legemer; men forskjellig er herligheten blant de himmelske, og forskjellig er herligheten blant de jordiske.

En annen herlighet har solen, og en annen herlighet har månen, og en annen herlighet har stjernene; for stjerne skiller seg fra stjerne i herlighet.

Slik er også oppstandelsen fra de døde. Det som blir sådd, er forgjengelig; det som oppstår, blir uforgjengelig.

Det som blir sådd i vanære, oppstår i herlighet; det som blir sådd i svakhet, oppstår i styrke.

Det som blir sådd som et sjelesk legeme, oppstår som et åndelig legeme. Det finnes et sjelesk legeme, og det finnes et åndelig legeme.

Slik står det skrevet: Den første Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.

Men først kommer det som er sjelesk, deretter det som er åndelig; det første mennesket er fra jorden, jordisk; det andre mennesket, Herren, er fra himmelen.

Det første mennesket er fra jorden, jordisk; det andre mennesket, Herren, er fra himmelen.

Slik som den jordiske, slik er også de jordiske; og slik som den himmelske, slik er også de himmelske.

Og slik som vi bærer bildet av den jordiske, vil vi også bære bildet av den himmelske.

Dette sier jeg til dere, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige kan ikke arve det uforgjengelige.

Se, jeg forteller dere et mysterium: Vi skal ikke alle somne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

på et blunk, i et øyeblikk, ved den siste trompet; for trompeten skal blåse, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

For det forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og det dødelige må ikle seg udødelighet.

Når det forgjengelige har ikledd seg det uforgjengelige, og det dødelige har ikledd seg udødelighet, da skjer det som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.

Hvor er døden din seierskraft? Hvor er døden din brodd?

Døden er lammestens avgjørelse; hvor er døden din brodd?

Men Gud være takk, som gir oss seier gjennom vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, mine kjære brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i arbeidet for Herren, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.