Og jeg, når jeg kom til dere, brødre, kom ikke med overflod av ord eller visdom, men delte vitnesbyrdet om Gud.

For jeg anså det som viktigst å ikke vite noe blant dere, bare Jesus Kristus, og ham korsfestet.

Og jeg kom til dere med svakhet, frykt og stor angst.

Min tale og mitt budskap var ikke basert på overbevisende ord fra menneskelig visdom, men på bevis av den Hellige Ånd og kraft:

For at deres tro ikke skulle være rotet i menneskelig visdom, men i Guds kraft.

Vi taler visdom til de fullkomne; men ikke visdom fra denne verden, heller ikke fra verdens herskere, som går til grunne:

Men vi taler Guds visdom i et mysterium, den skjulte visdom som Gud har bestemt før verdens grunnvoll ble lagt, til vår ære.

Den visdom som ingen av denne verdens herskere kjente; for hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet Herren av herlighet.

Men slik som skrevet står: Det øye ikke har sett, og øret ikke har hørt, og det som ikke har steget opp i menneskets hjerte, hva Gud har forberedt for dem som elsker ham.

Men Gud har åpenbart det for oss gjennom sin Ånd; for Ånden søker alt, ja, også de dypeste ting i Gud.

For hvem kjenner menneskets tanker, uten menneskets ånd som er i ham? Slik kjenner heller ikke noen Guds tanker, uten Guds Ånd.

Men vi har ikke mottatt verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, slik at vi kan vite hva Gud har gitt oss.

Og dette taler vi om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av den Hellige Ånd; og sammenligner det åndelige med det åndelige.

Men den naturlige tar ikke imot det som er fra Guds Ånd; for det virker som dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, fordi det åndelig vurderes.

Men den åndelige vurderer alt, men ingen kan dømme ham.

For hvem kjenner Herrens sinn, så han kan veilede ham? Men vi har Kristi sinn.