Således skal folk se oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter.

Det som ellers kreves av forvalterne, er at de skal være trofaste.

For meg er det ikke viktig at dere dømmer meg, eller at et menneske vurderer meg; jeg dømmer ikke engang meg selv.

Ingen av mine egne samvittigheter dømmer meg, men det rettferdiggjør meg ikke; den som vurderer meg, er Herren.

Derfor, døm ikke noe for tidlig, inntil Herren kommer; han skal bringe lys til de skjulte ting i mørket, og åpenbare hjertets tanker; og da skal prisen komme fra Gud til hver enkelt.

Dette har jeg, brødre, sagt om meg selv og Apollos for deres skyld; for at dere skal lære å ikke overskride det som er skrevet, så ingen av dere fylles med stolthet overfor hverandre.

For hva er det som skiller deg fra andre? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?

Dere er allerede mette, dere er allerede rike; dere har hersket uten oss; og jeg ønsker virkelig at dere kunne hersket sammen med oss.

For jeg tror at Gud har vist oss, apostlene, som de siste, liksom vi er dødsdømte; for vi er blitt et syn for verden, både for englene og for menneskene.

Vi er tåpelige for Kristus skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er vanærede.

Frem til nå lider vi hunger, vi tørster, vi er nakne, vi blir slått, og vi lever urolige liv.

Og vi arbeider med egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.

Når vi blir bespottet, trøster vi; vi har blitt som avfall for verden, som søppel for alle, inntil nå.

Ikke for å skape skam over dere skriver jeg dette, men som mine kjære barn ønsker jeg å veilede dere.

For selv om dere har titusener av lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus, ved evangeliet, har jeg født dere.

Derfor ber jeg dere om å bli mine etterfølgere.

Derfor har jeg sendt dere Timoteus, min kjære sønn og trofast i Herren, for å minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

Men noen av dere har blitt stolte, som om jeg ikke skulle komme til dere.

Men jeg skal komme til dere snart, hvis Herren vil, og jeg skal kjenne ikke til ordene fra de stolte, men kraften.

For Guds rike handler ikke om ord, men om kraft.

Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med stang, eller i kjærlighet og med et mildt sinn?