Når det gjelder de tingene dere har skrevet til meg om: Det er godt for en mann å ikke berøre en kvinne på en intim måte.

Men på grunn av seksuell umoral, bør hver mann ha sin egen kvinne, og hver kvinne bør ha sin egen mann.

Mannen skal gi sin kvinne det han skylder henne; på samme måte skal kvinnen gi sin mann det hun skylder ham.

Kvinnen har ikke myndighet over sin egen kropp, men det har mannen; på samme måte har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men det har kvinnen.

Dere skal ikke holde noe tilbake fra hverandre, med mindre det er ved samtykke for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn. Og når den tiden er over, kom sammen igjen, så Satan ikke frister dere på grunn av deres manglende selvbeherskelse.

Dette sier jeg som en anbefaling, ikke som en befaling.

For jeg ønsker at alle mennesker skal være som meg. Men hver enkelt har sine egne gaver fra Gud; noen på denne måten, og andre på en annen.

Til de ugifte og enker sier jeg: Det er godt for dem å forbli slik som jeg er.

Men hvis de ikke klarer å kontrollere seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å være fylt av lidenskap.

Til de gifte gir jeg en påminnelse, ikke jeg, men Herren: Kvinnen skal ikke skille seg fra sin mann.

Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller søke forsoning med sin mann; og mannen skal ikke skille seg fra sin kvinne.

Til de øvrige sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke tror, og hun vil bo med ham, så skal han ikke skille seg fra henne.

Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil bo med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.

For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kvinne, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen; ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige.

Men hvis den ikke-troende ønsker å skille seg, la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; for Gud har kalt oss til fred.

For hva vet du, kvinne, om du kanskje kan være med på å frelse mannen? Eller hva vet du, mann, om du kanskje kan være med på å frelse kvinnen?

Bare la hver enkelt leve i den status Gud har gitt ham, og i den tilstand Herren har kalt ham til. Slik tenker jeg å pålegge det i alle menighetene.

Var noen omskåret da han ble kalt? La ham ikke bekymre seg for det. Var noen uten omskjæring da han ble kalt? La ham ikke bli omskåret.

For omskjæring er ingenting, og forhud er ingenting, men det er Guds bud som gjelder.

La hver enkelt bli i den stilling han var i da han ble kalt.

Ble du kalt som slave? Så vær ikke bekymret for det; men hvis du kan bli fri, da benytt deg av det.

For den som er kalt i Herren, er Kristi frie slave; på samme måte er den frie som er kaldt, Kristi slave.

Dere er kjøpt med en pris; bli ikke slaver av mennesker.

La hver enkelt, brødre, bli i den status han var i da han ble kalt, i Guds nærvær.

Når det gjelder jomfruene, har jeg ikke en direkte befaling fra Herren, men jeg gir min mening som en som har mottatt barmhjertighet fra Herren.

Jeg mener derfor at det er godt for en mann å være slik i denne nød, at han står fast.

Er du bundet til en kvinne? Så søk ikke frigjøring. Er du frigjort fra en kvinne? Så søk ikke en kvinne.

Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis jomfruen gifter seg, har hun ikke syndet. De vil imidlertid møte vanskeligheter i denne situasjonen; men jeg vil spare dere for det.

Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; så de som har kvinner, må være som om de ikke har dem.

Og de som gråter, som om de ikke gråter; og de som gleder seg, som om de ikke gleder seg; og de som kjøper, som om de ikke eier.

Og de som bruker denne verden, som om de ikke bruker den; for verdens utseende forsvinner.

Jeg ønsker at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om Herrens saker, hvordan han kan være til glede for Herren.

Men den gifte bryr seg om verdens saker, hvordan han kan glede sin kvinne. Kvinnen og jomfruen har forskjellige omsorg.

Den ugifte bryr seg om Herrens saker, så hun skal være hellig både i kropp og sjel; men den gifte bryr seg om verdens saker, hvordan hun kan være til glede for sin mann.

Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å begrense dere, men for det som er ærefullt og gir oppmerksomheten til Herren uten bekymringer.

Men hvis noen mener det er skammelig for ham å la datteren sin forbli ugift, og hun har nådd en alder hvor hun bør gifte seg, så la ham gjøre som han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.

Men den som er bestemt i sitt hjerte, uten press, men har kontroll over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin datter ugift, handler rett.

Så den som gifter seg, handler riktig; men den som ikke gifter seg, handler bedre.

Kvinnen er bundet av loven så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.

Men hun vil være lykkeligere hvis hun blir slik; etter min mening: men jeg tror også jeg har Guds Ånd.