Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?

Hvis jeg ikke er apostel for andre, er jeg det for dere; for dere er beviset på min apostoliske autoritet i Herren.

Min forsvarstale til dem som gransker meg, er denne:

Har vi ikke rett til å spise og drikke?

Har vi ikke rett til å ta med oss en søster som vår kone, slik som de andre apostlene, brødrene til Herren, og Kefas?

Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å unnlate å arbeide?

Hvem går vel i krigen og betaler sine egne utgifter? Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt? Hvem passer en hjord uten å nyte melk fra den?

Er jeg ikke menneskelig når jeg sier dette? Eller sier ikke også loven det samme?

For i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke mugge munnen på en okse når den tresker. Bryr Gud seg virkelig bare om oksene?

Eller sier han dette for vår skyld? Det står skrevet for vår skyld; for den som pløyer, gjør det med håp, og den som tresker, skal dele i sitt håp.

Hvis vi har sådd det åndelige blant dere, er det vel for mye å høste det materielle fra dere?

Hvis andre får del i denne retten over dere, har ikke vi enda mer? Men vi har ikke benyttet oss av denne retten; vi tåler alt for ikke å gi noen hindringer for evangeliet om Kristus.

Vet dere ikke at de som utfører hellige tjenester, spiser av templet? De som står ved alteret, deler i alterets goder?

Slik har også Herren befalt de som forkynner evangeliet, å leve av evangeliet.

Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene. Jeg sier ikke dette for å dra nytte av det; for det ville vært bedre for meg å dø enn at min stolthet blir skadet.

For hvis jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å skryte av; for jeg er presset av nød; ve meg, hvis jeg ikke forkynner evangeliet!

For hvis jeg gjør dette av egen vilje, får jeg lønn; men hvis jeg gjør det mot min vilje, har jeg et ansvar.

Så hva er min belønning? At jeg, ved å forkynne evangeliet, gjør det uten kostnad, slik at jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.

For jeg er fri fra alle; men jeg har gjort meg selv til en tjener for alle, for at jeg skal vinne flest mulig.

For jeg ble som jødene, for å vinne dem; for dem som lever under loven, ble jeg som en under loven, for å vinne dem.

For dem som står uten lov, ble jeg som en uten lov (jeg er ikke uten lov overfor Gud, men under Kristus' lov), for å vinne dem som står uten lov.

Jeg ble som de svake, for å vinne de svake; jeg er blitt alt for alle, så jeg kan redde noen.

Men jeg gjør dette for evangeliets skyld, for at jeg kan delta i det.

Vet dere ikke at de som løper på en bane, alle løper, men bare én får premie? Slik skal dere løpe, så dere kan vinne.

Enhver som deltar i konkurransen, har selvkontroll i alt. De gjør dette for å få en forgjengelig krans, men vi for en uforgjengelig.

Så jeg løper også, ikke som om jeg slår i luften; slik fighter jeg, ikke som om jeg slår mot tomrom.

Men jeg holder mitt legeme under kontroll og tvinger det til lydighet, for at jeg ikke selv skal bli forkastet etter å ha forkynnet for andre.