Verse 1
Paulus, apostelen for Jesus Kristus etter Guds vilje, og Timoteus, vår bror, til Guds menighet i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akhaia:
Verse 2
Måtte Guds nåde og fred være med dere fra vår Far, Gud, og fra Herren Jesus Kristus.
Verse 3
Velsignet være Gud, vår Herre Jesus Kristus, Far til all barmhjertighet og til all trøst,
Verse 4
han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten vi selv har fått fra Gud.
Verse 5
For slik som Kristi lidelser fyller oss, slik fylles også vår trøst gjennom Kristus.
Verse 6
Enten vi nå er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker gjennom tålmodighet i de samme lidelsene vi også må utholde; eller er vi trøstet, så er det for deres trøst og frelse.
Verse 7
Og vårt håp for dere er fast, idet vi vet at, slik dere deltar i lidelsene, deltar dere også i trøsten.
Verse 8
For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
Verse 9
Men vi hadde en bevissthet om døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
Verse 10
som har frelst oss fra en så stor død, og han redder oss nå; i ham håper vi at han også i fremtiden vil frelse oss.
Verse 11
Når dere sammen med oss ber for oss, må mange takke for den nåde som er blitt oss gitt gjennom deres bønn.
Verse 12
For dette er vår stolthet, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi har opptrådt i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i menneskelig visdom, men i Guds nåde, blant verden, og mer direkte imot dere.
Verse 13
For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser og erkjenner; og jeg håper at dere også skal erkjenne det til slutten.
Verse 14
Slik som dere delvis har erkjent oss, at vi er deres stolthet, slik som dere også er vår, på Herren Jesu dag.
Verse 15
Og i denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, så dere skulle få en ny nåde;
Verse 16
og gjennom dere dra over til Makedonia, og igjen komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt av dere til Judea.
Verse 17
Så tenkte jeg da, har jeg nå vært lettsindig? Eller tenker jeg slike ting som et menneske ville tenke, slik at mitt Ja er ja, og mitt Nei er nei?
Verse 18
Men Gud er trofast, så vårt ord til dere ikke var Ja og Nei.
Verse 19
For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere, gjennom meg, Silvanus og Timoteus, var ikke Ja og Nei, men i ham er det alltid Ja.
Verse 20
For alle Guds løfter er Ja i ham, og derfor er Amen ved ham til Guds ære gjennom oss.
Verse 21
Men han som styrker oss sammen med dere i Kristus, og som har salvet oss, er Gud;
Verse 22
han som også har satt sitt segl på oss, og gitt oss Åndens pant i våre hjerter.
Verse 23
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
Verse 24
Ikke fordi vi vil herske over deres tro, men fordi vi er medarbeidere for deres glede; for i troen står dere fast.