Vi vet at dersom vårt jordiske hus, dette teltet, blir revet ned, så har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er laget av mennesker, et evig hus i himmelen.

For i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.

Om vi blir funnet kledd i det, og ikke nakne.

For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.

Men den som har skapt oss til dette, er Gud, som også har gitt oss en garanti med den hellige ånd.

Derfor er vi alltid modige, og vi vet at så lenge vi bor i vår jordiske kropp, er vi ikke hjemme hos Herren.

(For vi vandrer i tro, ikke i synet.)

Vi er modige, og vi helst vil forlate kroppen og være hjemme hos Herren.

Derfor ønsker vi å være til glede for Kristus, enten vi bor i kroppen eller forlater den.

For vi må alle stå fram for Kristi domstol, slik at hver enkelt skal få tilbake det han har gjort i sitt legeme, enten godt eller ondt.

Da vi altså kjenner Herrens alvor, overbeviser vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi kan vise oss i deres samvittigheter.

Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere grunn til å være stolte av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som skryter av sitt ytre utseende, men som ikke har et rent hjerte.

For om vi handler uten betenkeligheter, er det for Gud; men om vi oppfører oss med fornuft, er det for dere.

For Kristi kjærlighet driver oss; vi er overbevist om at dersom én døde for alle, så har alle dødd.

Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og stod opp igjen.

Så fra nå av kjenner vi ingen etter kjødet; og selv om vi tidligere kjente Kristus slik, kjenner vi ham nå ikke lenger på denne måten.

Derfor, om noen er i Kristus, så er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Men alt dette er fra Gud, som har forsonet oss med seg selv gjennom Kristus, og gitt oss oppdraget om forsoningen.

Det vil si at Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, uten å holde deres synder mot dem; han har også gitt oss budskapet om forsoningen.

Derfor ber vi på vegne av Kristus, som om Gud oppfordret gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, om å bli forsonet med Gud.

For han som ikke kjente synd, ble gjort til synd for oss, så vi kan bli Guds rettferdighet i ham.