Når det gjelder tjenesten for de hellige, ønsker jeg å skrive for å oppmuntre dere.

For jeg kjenner deres iver, som jeg roser dere for overfor makedonerne, at Achaia har gjort forberedelser for å bidra siden i fjor; deres iver har vekket entusiasme hos mange.

Derfor har jeg sendt brødrene, så vårt rykte blant dere ikke skal bli tomt i denne saken, men at dere skal være godt forberedt, slik som vi har snakket om.

For hvis makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi føle skam.

Det er derfor viktig at jeg oppfordrer brødrene til å dra til dere for å forberede det støttebidraget dere har lovet, slik at det er klart, og ikke som en gave under tvang.

Men dette: den som sår sparsommelig, skal også høste sparsommelig; og den som sår generøst, skal også høste generøst.

Hver enkelt skal gi slik han har bestemt seg i sitt hjerte; ikke med sorg eller av nødvendighet, for Gud elsker den som gir med glede.

Og Gud er mektig til å gi dere all nåde, slik at dere til enhver tid kan ha alt dere trenger, og ha overskudd til alt godt arbeid.

(Som det står skrevet: "Han har spredt ut; han har gitt til de fattige; hans rettferdighet varer til evig tid.")

Og han som gir såkorn til den som sår, og brød til mat, vil gi mer og øke såkornet deres, og la fruktene av deres rettferdighet vokse.

I alle situasjoner skal dere bli velsignet med enkelhet, som gir takksigelse til Gud gjennom oss.

For denne tjenesten for de hellige er ikke bare med på å dekke de helliges behov, men den fører også til mange takksigelser til Gud.

Gjennom prøvelsen av denne tjenesten vil de prise Gud for deres troskap mot evangeliet om Kristus, og for fellesskapet med dem og alle.

Og de vil be for dere, fordi de lengter etter dere, på grunn av den store nåden Gud har vist dere.

Men Gud være takk for den fantastiske gaven.