Jeg har skrevet den første beretningen om alt, o Teofile, som Jesus begynte å gjøre og undervise,

inntil den dagen da han ble tatt opp til Himmelen, etter at han hadde gitt sine befalinger til apostlene ved Den Hellige Ånd som han hadde utvalgt.

De fikk også se ham levende etter at han hadde lidd, med mange bevis, i løpet av førti dager, og han talte til dem om Guds rike.

Og mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som dere har hørt fra meg.

For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd om ikke mange dager.

De som nå var samlet, spurte ham: Herre, er det på denne tiden du vil gjenopprette kongeriket til Israel?

Han svarte dem: Det er ikke opp til dere å kjenne tider eller stunder som Faderen har fastsatt med sin egen myndighet.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner, både i Jerusalem, og i hele Judea, og i Samaria, og inntil jordens ende.

Og da han hadde sagt dette, ble han oppløftet mens de så på ham, og en sky tok ham borte fra dem.

Og mens de sto og så opp mot Himmelen, se, da stod to menn i hvite klær ved dem.

De sa: Menn fra Galilea, hvorfor står dere her og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme tilbake på samme måte som dere har sett ham fare.

Da vendte de tilbake til Jerusalem fra Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

Og da de kom inn, gikk de opp til rommet der de oppholdt seg, nemlig Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Thomas, Bartholomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon, som ble kalt Seloten, og Judas, sønn av Jakob.

Alle disse var samlet med én tankegang i bønn, sammen med noen kvinner, Maria, Jesu mor, og med hans brødre.

I disse dager reiste Peter seg midt blant disiplene og sa (det var en samling på omkring hundre og tyve mennesker):

Brødre, det var nødvendig at Skriften skulle oppfylles, som Den Hellige Ånd med Davids munn hadde forutsagt om Judas, som ble lederen for dem som grep Jesus.

For han var regnet blant oss og hadde fått del i denne tjenestens lot.

Han ervervet et jorde for sin urettmessige lønn, og da han falt, sprakk han opp i midten, og alle hans indre ble utøst.

Og dette ble kjent for alle som bodde i Jerusalem, så de kalte dette stedet Akeldama, som betyr Blodets Mark.

For det står skrevet i Salmenes bok: "La hans ætt bli brutt, og ingen skal bo der, og hans tilsyn skal en annen ta."

Det er derfor nødvendig at av mennene som har vært sammen med oss, hele den tid Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

Fra Johannes' dåp inntil den dagen han ble tatt opp fra oss, må det utvelges en som kan bli vitne om hans oppstandelse.

Og de stilte to, Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.

Og de ba og sa: Du, Herre, som kjenner hjertene til alle, vis hvilken av disse to du har utvalgt,

til å ta denne tjenesten og aposteltjenesten, som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.

Og de kastet lodder over dem, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet blant de elleve apostlene.