Da hørte apostlene og brødrene i Judea at folkeslagene også hadde tatt imot Guds ord.

Og da Peter kom opp til Jerusalem, ble de fra omskjæringen kritiske til ham.

De sa: "Du har gått inn til menn med forhud og spist sammen med dem!"

Men Peter begynte å forklare dem alt i rekkefølge og sa:

«Jeg var i byen Joppe og bad, og jeg fikk i en åndelig tilstand se et syn: noe kom ned som et stort laken, festet med fire hjørner og senket ned fra himmelen. Det kom helt ned til meg.

Da jeg skuet på det, så jeg firebente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler fra himmelen.

Og jeg hørte en stemme som sa til meg: "Reis deg, Peter! Slakt og spis!"

Men jeg svarte: "Aldeles ikke, Herre! For ingenting vanlig eller urent har noen gang gått inn i munnen min."

Men stemmen svarte meg fra himmelen for annen gang: "Det som Gud har renset, skal du ikke regne som vanlig."

Dette skjedde tre ganger, og så ble alt igjen trukket opp til himmelen.

Og se, tre menn kom straks foran huset hvor jeg var, sendt fra Caesarea til meg.

Og ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. De seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

Og han forklarte oss hvordan han hadde sett engelen stå i huset sitt og si: "Send bud til Joppe etter Simon, som også kalles Peter."

Han skal tale ord til deg, og gjennom ham skal du og hele ditt hus bli frelst."

Og da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen.

Og jeg husket på Herrens ord, hvor han sa: "Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd."

Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"

Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."

De som var spredt på grunn av forfølgelsen mot Stefanus, reiste bort helt til Fenikia, Kypros og Antiokia, og talte ikke til noen unntatt jøder.

Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyrene, og da de kom til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.

Og Herrens hånd var med dem, og en stor mengde trodde og vendte om til Herren.

Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å dra til Antiokia.

Da han kom dit og så Guds nåde, oppmuntret han dem alle til å holde seg til Herren med bestemte hjerter.

For han var en god mann, fylt med Den Hellige Ånd og tro, og en stor mengde ble lagt til Herren.

Så gikk Barnabas til Tarsus for å finne Saulus.

Og da han fant ham, førte han ham til Antiokia. Det skjedde at de samlet seg i menigheten i et helt år og underviste en stor mengde. Det var i Antiokia at disiplene først begynte å bli kalt kristne.

I disse dager kom profeter fra Jerusalem til Antiokia.

Og en av dem, ved navn Agabus, reiste seg og viste gjennom Ånden at det skulle bli stor hungersnød over hele verden. Dette skjedde også under keiser Klaudius.

Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.

Og de sendte hjelpen til de eldste gjennom Barnabas og Saulus.