Det var noen profeter og lærere i menigheten i Antiokia: Barnabas, Simon som ble kalt Niger, Lucius fra Kyrene, Manaen, en av Herodes' følgesvenner, og Saulus.

Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: "Skill ut Barnabas og Saulus for det arbeidet som jeg har kalt dem til."

Så fastet de og ba, og la hendene på dem og sendte dem ut.

Disse ble sendt ut av Den Hellige Ånd, og de dro ned til Seleucia og seilte derfra til Kypros.

Da de kom til Salamis, begynte de å forkynne Guds ord i jødenes synagoger; de hadde også Johannes med som assistent.

Da de reiste gjennom hele øya til Pafos, fant de en mann, en trollmann, en falsk profet, jøde, som het Bar-Jesus.

Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann; denne innkalte Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.

Men Elymas, magikeren (for det er navnet hans oversatt), motarbeidet dem, og prøvde å vri prokonsulen bort fra troen.

Men Saulus (også kalt Paulus), fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham.

Han sa: "Å, du som er full av all svik og all ondskap, djevelens barn, fiende av all rettferdighet, vil du aldri slutte å forvrenge Herrens rette veier?"

Og se, nå vil Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen en tid." Straks kom det over ham en tåke og mørke, og han lette etter noen som kunne lede ham.

Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, forundret over Herrens undervisning.

Da de forlot Pafos, reiste de med de som var med Paulus, til Pergamon i Pamfylia; men Johannes skilte seg fra dem og dro tilbake til Jerusalem.

Men de reiste videre fra Pergamon og kom til Antiokia i Pisidia; og da de gikk inn i synagogen på sabbaten, satte de seg ned.

Og etter lesningen av loven og profetene, sendte synagogelederne bud til dem og sa: "Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal!"

Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"

Guden for dette folket Israel valgte våre fedre, og opphøyet folket mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

Og i omtrent førti år ledet han dem i ørkenen.

Og da han hadde utryddet syv nasjoner i Kanaans land, ga han dem landet som arv.

Og etter fire hundre og femti år ga han dem dommere inntil profeten Samuel.

Og deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, Kis' sønn, en mann av Benjamins stamme, som regjerte i førti år.

Og deretter reiste han opp David til deres konge; om ham sa han: "Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal utføre alt jeg ønsker."

Av hans slekt har Gud, i henhold til sitt løfte, oppreist for Israel en frelser, Jesus.

Da Johannes hadde forkynt for folket før hans komme, døpte han omvendelsens dåp for hele Israels folk.

Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: "Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løsne sandalremmen på føttene hans."

Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, til dere er dette frelsens ord sendt.

For de som bor i Jerusalem og deres ledere, kjente ikke ham, og de oppfylte det som ble sagt av profetene, da de leses hver sabbat.

Og de fant ingen grunn for dødsstraff, men ba Pilatus om å henrette ham.

Og da de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.

Men Gud oppreiste ham fra de døde.

Og han viste seg for dem som kom opp med ham fra Galilea til Jerusalem i mer enn førti dager; de var vitner for folket.

Og vi forkynner dere evangeliet, det som er blitt oppfylt i forhold til fedrene.

For Gud har oppfylt det for oss, deres barn, ved å oppreise Jesus, slik det er skrevet i den andre salme, "Du er min sønn, jeg har født deg i dag."

At han oppreiste ham fra de døde, aldri mer å vende tilbake til korrupsjon, slik sa han: "Jeg vil gi dere de hellige løftene fra David."

Derfor sier han også i en annen salme, "Du skal ikke la din hellige se fordervelse."

For David, etter å ha tjent sitt eget slektsfolk i sin egen tid, gikk til hvile og ble lagt til sine fedre og fikk se fordervelse.

Men han som Gud oppreiste, så ikke fordervelse.

Så vær derfor klar over, brødre, at ved ham blir det kunngjort til dere syndenes forlatelse:

Og fra alle de ting som dere ikke kunne bli rettferdiggjort ved Moses lov, kan en hver som tror bli rettferdiggjort.

Se derfor til at det som er sagt av profetene ikke kommer over dere:

Se, dere som forsømmer det, og bli forbløffet og forsvinn; for jeg gjør et verk i deres dager, et verk som dere ikke vil tro selv om noen skulle fortelle det for dere."

Da de gikk ut fra synagogen til jødene, ba de hedningene om å komme tilbake til den neste sabbat for å høre disse ordene.

Og da synagogen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas; de talte til dem og oppmuntret dem til å holde fast ved Guds nåde.

Den neste sabbat var nesten hele byen samlet for å høre Guds ord.

Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt med misunnelse og motarbeidet det som ble sagt av Paulus, og motsatte seg og bespottet.

Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."

For så er det befalt oss av Herren: "Jeg har satt deg til lys for hedningene, for å være til frelse inntil den ytterste delen av jorden."

Da hedningene hørte dette, gledet de seg og æret Herrens ord; og alle som var bestemt til evig liv, trodde.

Og Herrens ord spredte seg gjennom hele landet.

Men jødene opphisset de gudfryktige kvinnene og de fremragende mennene i byen, og opphisset forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av grensene sine.

Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.

Men disiplene fyltes med glede og Den Hellige Ånd.