Det skjedde at Paulus og Barnabas ankom til Ikonion, hvor de gikk inn i synagogen blant jødene og talte så overbevisende at mange både jøder og grekere kom til tro.

Men de jødene som ikke trodde på Jesus, opprørte og skapte vanskeligheter mot brødrene.

De oppholdt seg derfor en betydelig tid og talte modig om Herren, som vitnet om sitt sterke ord, og ga tegn og under som skjedde gjennom hendene deres.

Folkemengden i byen delte seg; noen var med jødene, mens andre var med apostlene.

Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,

da de la merke til opprøret, flyktet de inn i byene i Lykajen, til Lystra og Derbe, og til området rundt.

De fortsatte uavbrutt å forkynne evangeliet der.

Og i Lystra satt en mann som var lam fra fødselen av, han hadde aldri vært i stand til å gå.

Denne mannen hørte Paulus tale; og da Paulus så på ham og forsto at han hadde tro på å bli helbredet,

sa han med høy røst: "Stå opp og gå!" Og han spratt opp og begynte å gå.

Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"

De kalte Barnabas for Zevs, men de kalte Paulus for Hermes, fordi han var hovedtaler.

Men presten for Zevs, som hadde sitt tempel rett foran byen deres, kom med okser og kranser til portene, og ønsket å ofre til dem.

Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i et uttrykk for nød, og sprang inn i mengden og ropte.

Og de sa: "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet så dere kan vende dere bort fra disse meningsløse avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet, og alt som er i dem."

Han lot folkene i tidligere generasjoner følge sine egne veier.

Og likevel etterlot han seg ikke uten vitnesbyrd om seg selv, da han gjorde gode gjerninger, ga oss regn fra himmelen og fruktbare tider, og mettede våre hjerter med mat og glede.

Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.

Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.

Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han ut sammen med Barnabas til Derbe.

Da de hadde forkynte evangeliet i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,

og styrket sjelene til disiplene, og oppmuntret dem til å forbli i troen ved å si at "gjennom mange trengsler må vi gå inn i Guds rike."

Og de utnevnte eldste for dem i hver menighet, og ba med faste og overlot dem til Herren, som de hadde trodd på.

Og de reiste gjennom Pisidia og kom til Pamfyli.

Og da de hadde forkynte Guds ord i Perge, dro de ned til Attalia.

Og derfra seilte de tilbake til Antiokia, hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for det arbeidet de hadde fullført.

Da de kom, samlet de menigheten og fortalte hva Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet en dør for tro blant nasjonene.

Og de oppholdt seg der en tid sammen med disiplene.