Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Thessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.

Som det var vanlig for Paulus, gikk han inn til dem, og på sabbatene debatterte han med dem i tre uker, basert på de hellige skrifter.

Han forklarte og viste at det var nødvendig for Kristus å lide og stå opp fra de døde, og at denne Jesus er Kristus, som jeg forkynner for dere.

Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas; en stor mengde grekere som fryktet Gud, og mange fremstående kvinner.

Men de misunnelige jødene samlet onde menn fra torget, og med et opprør skapte de kaos i hele byen. De gikk til huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folket.

Da de ikke fant dem, dro de Jason og flere brødre fram for byens styresmenn og sa: "Disse som har snudd hele verden opp ned, er også her.

Jason har tatt imot dem; og disse bryter Cesarens lov ved å si at det finnes en annen konge, Jesus."

De forstyrret folket og byens styresmenn da de hørte dette.

Og etter at de hadde mottatt et beløp fra Jason og de andre, slapp de dem.

Brødrene sendte Paulus og Silas straks bort om natten, for å rømme fra fare; men Silas og Timoteus ble igjen der.

Disse var mer edle enn de i Thessalonika, for de tok imot ordet med all iver og granskede skriftene hver dag for å se om disse tingene var slik.

Mange av dem kom derfor til tro, og også mange velstående kvinner og menn, ikke få.

Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at også i Berøa ble Guds ord forkynnt av Paulus, kom de dit og påvirket folket.

Da sendte brødrene umiddelbart Paulus bort for å redde ham fra fare; men Silas og Timoteus ble igjen der.

De som førte Paulus til Aten, sendte straks bud til Silas og Timoteus og ba dem komme så snart som mulig.

Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han dypt opprørt ved å se at byen var full av avgudsdyrkelse.

Han talte derfor i synagogen med jødene og de som tilbad, og på torget hver dag med dem han kom i kontakt med.

Noen av de epikuriske og stoiske filosofene begynte å spørre ham. Noen sa: "Hva vil denne taleren si?", og andre: "Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder; for han forkynte Jesus og oppstandelsen."

Og de grep ham og førte ham til Areopagos og sa: 'Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om er?'

For du bringer oss nytt innhold; vi vil gjerne forstå hva dette kan være.

(Atenere og de fremmede som var der, ville ikke gjøre noe annet enn å si eller høre noe nytt.)

Da sto Paulus frem midt i Areopagos og sa: "Menn i Aten, jeg ser at dere er svært religiøse på mange måter."

For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med påskrift: "Til en ukjent Gud." Det jeg nå forkynner for dere, er denne.

Gud, som har skapt verden og alt som finnes i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i bygde templer.

Han blir heller ikke dyrket av menneskers hender, som om han trengte noe; siden han selv gir liv, ånd og alt.

Og han gjorde av ett blod hvert folk av mennesker, for å bo over hele jordens ansikt, med fastsatte tider og grenser for deres bolig.

For at de skal søke Herren, om de muligens kunne finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.

For i ham lever vi, rører oss og er; i henhold til noen av deres poeter har sagt: "For vi er også hans avkom."

Da vi derfor er Guds avkom, må vi ikke anta at guddommeligheten er lik gull, sølv eller stein, et menneskeskapte verk.

Gud, som har oversett tider med uvitenhet, oppfordrer nå alle mennesker til å omvende seg.

Fordi han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har utpekt; og han har gitt bevis til alle ved å oppreise ham fra de døde.

Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, begynte flere å spotte; andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette."

Og slik gikk Paulus ut fra dem.

Men noen menn sluttet seg til ham og kom til tro; blant dem var Dionysius, Areopagiten, og en kvinne ved navn Damaris, sammen med andre.