Når dagen for Pinsene kom, var de alle samlet på ett sted.

Og plutselig kom det fra himmelen en lyd som av en kraftig vind, og det fylte hele huset der de satt.

Og det viste seg for dem tunger som liksom av ild, og de satte seg på hvert enkelt av dem.

Og alle ble fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, slik Ånden ga dem å tale.

Det bodde jøder i Jerusalem, gudfryktige menn, fra alle nasjoner under himmelen.

Da denne lyden skjedde, samlet folket seg, og de ble forundret, for hver enkelt hørte talene deres på sitt eget språk.

Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"

Og hvordan hører vi hver enkelt av oss sitt eget morsmål?

Partere, medere, elamitter, og de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadocia, Pontus og Asia,

Frygia og Pamfyli, Egypt og områdene i Libyen ved Kirene, og de romerske innbyggerne,

både jøder og proselytter, kretensere og arabere, hører vi dem tale om Guds storverk på våre egne språk.

Alle ble forundret, og de tvilte på hva dette kunne være, og sa til hverandre:

Men noen av dem spottet og sa: "De er full av søt vin."

Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:

For de er ikke fulle, som dere tenker, for det er jo den tredje timen på dagen."

Men dette som er sagt, er det som ble talt ved profeten Joel:

Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil utgyte av min Ånd over alt kjøtt, og deres sønner og døtre skal profetere, og ungdommene deres skal se syner, og de gamle skal drømme drømmer:

Og også over mine tjenere og kvinner i de dager vil jeg utgyte av min Ånd; og de skal profetere:

Og jeg vil gi tegn på jorden ovenfor, og under på jorden nedenfor; blod, ild og røykfylt damp:

Solen skal forvandles til mørke, og månen til blod, før Herrens store og strålende dag kommer.

Og det skal skje, at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Menn, israelitter, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, et menneske som er gjort kjent for dere av Gud med kraftige gjerninger, undere og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet:

Denne mannen ble overgitt etter Guds bestemte plan og forutviten, og dere, med ugudelige hender, spikret ham til korset med nagler og drepte ham.

Men Gud reiste ham opp igjen, idet han løste ham fra dødsvankene, for det var ikke mulig for ham å bli holdt fast av det.

For David sier om ham: "Jeg så Herren alltid for meg; han er ved min høyre hånd, så jeg ikke skal bli beveget."

Derfor ble mitt hjerte glad, og min tunge jublet; ja, til og med mitt kjød skal hvile i håp:

For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket, heller ikke gi din hellige å se fordervelse.

Du har kjent meg veiene til livet; du vil fylle meg med glede for ditt ansikt.

Menn, brødre, det er lovlig å si dette til dere om patriarken David: at han både døde og ble gravlagt, og hans grav finnes hos oss til denne dag.

Han var derfor profet, og visste at Gud hadde sverget ham en ed, at fra frukten av hans lend, etter kjødet, skulle han oppreise Kristus til å sitte på hans trone.

På forhånd talte han om oppstandelsen til Kristus, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke hans kjød fikk se fordervelse.

Denne Jesus reiste Gud opp, av ham er vi alle vitner.

Da han derfor er opphøyet ved Guds høyre hånd, og har mottatt den hellige Ånds løfte fra Faderen, har han utgytt dette, som dere ser og hører.

For David er ikke steget opp til himlene; men han sier selv: "Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter."

Sannelig, la hele Israels hus vite at både Herren og Kristus, dette Jesus, som dere har korsfestet.

Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"

Peter svarte dem: "Omvend dere, og la dere døpe hver og en av dere i Jesu Kristi navn, til deres synders forlatelse; og dere skal få den hellige Ånds gave."

For løftet tilhører dere, og deres barn, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller."

Og med mange andre ord vitnet han og formante dem og sa: "Frelse dere fra denne fordervede slekt."

De som tok imot hans ord med glede ble døpt; og den dagen ble omtrent tre tusen sjeler lagt til dem.

De var vedholdende i apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelse og bønnene.

Og frykt kom over hver sjel; mange undere og tegn ble gjort av apostlene.

Alle de troende var sammen og hadde alle ting felles;

De solgte eiendommene sine og det de hadde, og delte ut til alle, etter som noen trengte det.

Hver dag møttes de trofast i templet, og brødet brøt de fra hus til hus, og de spiste sammen med glede og oppriktig hjerte,

og lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la til daglig de som lot seg frelse til menigheten.