Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.

Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.

Da vi fikk øye på Kypros og lot det forbli på venstre side, seilte vi videre til Syria og kom til Tyros, for der var skipet i ferd med å losse lasten.

Da vi fant disiplene, ble vi hos dem i syv dager; de sa bestemt til Paulus, ved Den Hellige Ånd, at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

Etter flere dager pakket vi og dro; og alle, sammen med kvinnene og barna, fulgte oss helt til byen; og da vi hadde bøyd knærne på stranden, ba vi.

Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne.

Vi seilte deretter fra Tyros og kom til Ptolemaida, og da vi hilslet på brødrene, tilbrakte vi en dag der.

Neste dag dro de som var med Paulus, til Caesarea; og da vi kom inn i huset til Filippos, evangelisten, som var en av de syv, ble vi hos ham.

Han hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte.

Mens vi ble der flere dager, kom det en profet fra Judea, ved navn Agabus.

Og da han kom til oss, tok han opp beltet til Paulus, bandt hendene og føttene sine og sa: Dette sier Den Hellige Ånd: "Den mannen som eier dette beltet, skal jødene binde i Jerusalem og overgi i hedningenes hender."

Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."

Da han ikke ville la seg overtale, ga vi opp og sa: "La det skje i henhold til Herrens vilje."

Etter disse dagene pakket vi sammen og dro opp til Jerusalem.

Noen av disiplene fra Caesarea kom også sammen med oss, som hadde med seg en viss Mnason fra Kypros, en disippel fra de tidlige dager.

Da vi kom til Jerusalem, ble brødrene glede over å ta imot oss.

Den følgende dagen gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.

Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.

De hørte det og priser Gud, og sa til ham: "Se, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror; og de er alle ivrige etter loven."

De har fått høre at du lærer frafall fra Moses for alle jøder blant hedningene, ved å si at de ikke skal omskjæres eller følge jødiske skikker.

Hva er så å gjøre? Det er viktig at de samles; for de vil høre at du har kommet.

Så gjør dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har avgitt et løfte.

Ta dem med deg, og rens deg sammen med dem, og betal for dem, slik at de kan utføre sitt løfte og barbere hodet; for alle skal forstå at det ikke er noe i det som de har fått høre om deg, men at du selv går i lovens fotspor.

Når det gjelder de troende hedningene, har vi sendt dem brev der vi har bestemt at de skal avholde seg fra det som gjelder, fra blod, kvelning og seksuell umoral.

Da tok Paulus mennene, og den dagen etter renset han seg sammen med dem, og gikk inn i tempelet for å kunngjøre oppfyllelsen av renselsen deres, inntil det skulle ofres for hver enkelt av dem.

Men da de sju dagene var i ferd med å fullføres, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset alt folket og la hendene på ham.

og ropte: "Israels menn, hjelp! Denne mannen er den som lærer alle mennesker overalt mot folk, lov og dette sted, og videre har han ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige sted urent."

(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)

Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.

Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.

Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.

Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

Men noen ropte noe annet i folkemengden; for han kunne ikke kjenne saken med sikkerhet på grunn av uro blant folket, befalte han at han skulle føres inn i leiren.

Da han nå kom opp på trappen, skjedde det, at han ble båret av soldatene på grunn av folkemengdens vold.

For folkemengden fulgte ham og ropte: "Bort med ham!"

Da Paulus skulle bli ført inn i leiren, sa han til tribunen: "Er det tillatt for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Svarer du gresk?"

Er du ikke den egyptiske mannen som i de gamle dager oppildnet til oppstandelse og førte ut i ørkenen de fire tusen mann?

Paulus svarte: "Jeg er jøde, fra Tarsus, i Kilikia, en kjent by; jeg ber deg, la meg tale til folket."

Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og hevet hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk.