Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.

(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)

Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel. Jeg er utdannet med nøyaktighet etter faderens lov, og har vært en ivrig tilhenger av Gud, slik som dere alle er i dag.

Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.

Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.

Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.

Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.

De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.

Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.

Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

Og en mann ved navn Ananias, en gudfryktig mann ifølge loven, som alle jødene som bodde der overhode vitnet om,

kom til meg, og da han sto ved siden av meg, sa han: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.

Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.

For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

Og nå, hva venter du på? Stå opp, bli døpt, og få renset bort dine synder, idet du påkaller hans navn.

Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;

Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.

Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.

Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.

Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.

De hørte ham si dette inntil dette ordet, og da hevet de stemmen sin og sa: Ta bort slik en fra jorden; for han bør ikke leve.

Og da de ropte, kastet klærne sine, og kastet støv opp i luften av sinne,

befalte chiliarken å føre ham inn i leiren, og sa at han skulle bli pisket og forhørt, for å finne ut hvorfor de ropte slik imot ham.

Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til den hundremannen som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er dømt?

Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til hundremannen som sto nær: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er blitt dømt?

Og chiliarken kom til ham og sa: Si meg, er du romersk? Han svarte: Ja.

Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.

Så trakk de seg straks tilbake fra ham som skulle forhøres, og chiliarken ble redd da han fikk vite at han var romersk, og at han hadde bundet ham.

Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.