På den tiden, da lærlingene ble flere, oppsto det klager fra de gresktalende jødene mot de hebraiske, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.

De tolv kalte derfor sammen folkemengden av disipler og sa: "Det er ikke riktig av oss å forlate Guds ord for å tjene måltider."

Derfor, kjære brødre, velg ut blant dere syv menn som skal være kjent for å være fulle av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette over dette arbeidet.

Men vi vil holde fast ved bønn og Guds ord.

Og ordet gledet alle i folkemengden; de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.

Disse stilte de foran apostlene, og de ba og la hendene på dem for å innvie dem.

Og Guds ord vokste; og antallet disipler i Jerusalem økte kraftig, og mange prester kom til tro.

Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store tegn og under blant folket.

Men noen fra synagogen som ble kalt 'Liberterne', og fra Kyrene, Aleksandria, Kilikia og Asia, reiste seg og begynte å argumentere med Stefanus.

Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.

Da fremsatte de falske vitner som sa: "Vi har hørt ham si blasfemiske ord mot Moses og Gud."

De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.

De stilte fram falske vitner som sa: "Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven."

For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret vil få dette stedet til å forsvinne og endre de skikkene som Moses har overgitt oss."

Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.