Da spurte overpresten: "Er det slik dette forholder seg?"

Han svarte: "Menn, brødre, og fedre, hør på meg! Gud i herlighet viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan.

Og Gud sa til ham: "Gå ut av ditt land og fra din slekt, og kom til det landet jeg vil vise deg."

Da forlot han landet i kaldéerland og bosatte seg i Karan. Senere, etter at hans far var død, bragte Gud ham til dette landet som dere nå bor i.

Og han ga ham ikke noen arv i det, ikke så mye som et fotavtrykk; men han lovte ham å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, selv om han ikke hadde noen sønn.

Men Gud talte slik: "Ditt etterkommere skal bo som fremmede i et fremmed land, og de skal bli gjort til slaver, og de skal bli misshandlet i fire hundre år."

Og det folket som de skal tjene, vil jeg dømme, sa Gud; og etter dette skal de gå ut og tilbe meg på dette stedet."

Og han ga ham en pakt om omskjæring; Abraham omskåret Isak den åttende dagen, og Isak fikk Jakob, og Jakob fikk de tolv patriarkene.

Og patriarchene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Og Gud var med ham.

Og Gud utfri ham fra alle hans trengsler og ga ham nåde og visdom i Pharaos øyne, så han satte ham som leder over Egypt og hele hans hus.

Det kom hungersnød over hele Egypt og Kanaans land, og det var stor nød; våre fedre fant ikke noe å spise.

Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han først sine sønner dit.

Og da de kom tilbake den andre gangen, ble Josef kjent igjen av sine brødre; og Josefs slekt ble åpenbart for Pharao.

Så sendte Josef og hentet sin far Jakob, og hele sin slekt, i alt femogsytti sjeler.

Og Jakob dro ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.

Og de ble ført til Sikem og ble gravlagt der hvor Abraham hadde kjøpt en grav for en sum sølv av Hemor, faren til Sikem.

Da tiden for løftet som Gud hadde sverget til Abraham nærmet seg, vokste folket og ble mange i Egypt.

Inntil en annen konge reiste seg som ikke visste om Josef.

Denne mannen utviste list mot vårt folk og mishandlet våre fedre, for at de skulle kaste ut sine nyfødte, slik at de ikke skulle leve.

På den tiden ble Moses født, og han var vakker for Gud, og han ble oppdratt i tre måneder i sin fars hus.

Da han ble avvist, tok Faraos datter ham og oppdro ham som sin egen sønn.

Og Moses ble opplært i hele den egyptiske visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.

Da han hadde fylt førti år, var det i hans hjerte å besøke sine brødre, Israels barn.

Og da han så en av dem bli mishandlet, forsvarte han ham og hevnet den som ble mishandlet ved å slå egypteren.

Han trodde at brødrene hans skulle forstå at Gud gjennom hans hånd ville gi dem frelse; men de forsto ikke.

Den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han forsøkte å skape fred og sa: "Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?"

Men han som gjorde urett mot sin neste, avviste ham og sa: "Hvem har satt deg til overhode og dommer over oss?"

Vil du drepe meg slik som du drepte egypteren i går?"

Moses flyktet da fra dette ordet, og han ble en fremmed i Midians land, hvor han fikk to sønner.

Da det hadde gått førti år, viste det seg for ham i ørkenen ved Sinajs berg, en Herren engel i en flammende busk.

Og da Moses så det, undret han seg over syne; men da han gikk nærmere for å se etter, kom Herrens røst til ham.

"Jeg er Gud, din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da ble Moses skrekkslagen og våget ikke å se opp.

Og Herren sa til ham: "Ta av deg skoene fra føttene dine, for det stedet du står på er hellig grunn."

Jeg har sett lidelsene til mitt folk som er i Egypt, og jeg har hørt deres sukk; derfor er jeg kommet for å utfri dem. Nå sender jeg deg til Egypt."

Denne Moses, som de avviste og sa: "Hvem har satt deg til overhode og dommer?" han har Gud sendt som overhode og frelser, ved engelen som viste seg for ham i busken.

Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

Denne Moses, som de avviste, sa: "Hvem har satt deg til overhode og dommer?" han har Gud sendt som overhode og frelser, ved engelen som viste seg for ham i busken.

Denne Moses var den som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinajs berg og våre fedre; han mottok livets ord for å gi oss.

Men våre fedre ville ikke adlyde ham, men de skyvde ham bort og vendte sine hjerter tilbake til Egypt.

Og de sa til Aron: "Lag for oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham."

Og de laget en kalv i de dager, og ofret et offer til avguden, og gledet seg over de gjerningene de hadde gjort med sine hender.

Men Gud vendte seg bort og lot dem tjene himmelens hær; som det står skrevet i profetenes bok: "Ofret dere ikke slaktoffer og offer til meg i de førti årene dere var i ørkenen, Israels hus?"

Og dere tok imot teltet til Molok, og stjernen til deres gud Remfan, avgudene som dere laget for å tilbede dem; derfor vil jeg føre dere i fangenskap til Babylon."

Teltet med vitnesbyrdet var blant våre fedre i ørkenen, slik han hadde befalt, da han talte til Moses, for å lage det etter formen som han hadde sett.

Det tok våre fedre med seg inn da de inntok lande, som Gud satte bort fra våre fedre inntil Davids dager.

Han fant nåde for Gud og ba om å finne et hus for Jakobs Gud.

Men Salomo bygde ham et hus.

Men den Høyeste bor ikke i hender laget templer, slik profeten sier.

Himlene er min trone, og jorden er min fotbinge; hvilket hus vil dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet for min hvile?

Har ikke min hånd gjort alt dette?"

Dere er stivnakket og uomskårne i hjertet og ørene; dere står alltid imot Den Hellige Ånds ånd, slik deres fedre gjorde.

Hvilken av profetene har ikke deres fedre forfulgt? Og de drepte dem som forutså rettferdighetens komme; ham er dere nå forrædere og mordere.

Dere har mottatt loven ved englers bud, og har ikke holdt den."

Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og klemte tennene mot ham.

Men han, full av Den Hellige Ånd, så opp til himmelen, og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd.

Og han sa: "Se, jeg ser himlene åpnet, og Menneskesønnen står ved Guds høyre hånd."

Da ropte de med høy stemme og stengte ørene sine, og de kastet seg over ham all som en.

Og de førte ham ut av byen og steinet ham; og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann som het Saul.

Og de steinet Stefanus, mens hanbønnfalt og sa: "Herre Jesus, ta imot min ånd."

Og han falt på kne og ropte med høy stemme: "Herre, tilregn dem ikke denne synden!" Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.