Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,

og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne finne noen av dem som var en del av veien, enten de var menn eller kvinner, og ta dem med til Jerusalem.

Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.

Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"

Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."

Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."

Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.

Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; så de førte ham inn til Damaskus.

Han var i tre dager uten å se, og han spiste ikke og drakk ikke.

Men det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."

Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn på den gaten som heter Den rette, og spør etter Saul fra Tarsus i Judas hus; for se, han ber,

og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han kan se igjen."

Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt mye om denne mannen, hvor mye ondsinnet han har gjort mot dine hellige i Jerusalem;

og her har han myndighet fra de høyeste prestene til å arrestere alle som påkaller navnet ditt."

Men Herren sa til ham: "Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn;

for jeg vil vise ham hva han skal lide for mitt navns skyld."

Ananias dro av sted og gikk inn i huset, la hendene på ham og sa: "Saul, min bror, Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien, for at du kan få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd."

Straks falt noe som lignet skjell fra øynene hans, og han fikk synet tilbake; han reiste seg opp og ble døpt.

Og da han hadde spist, fikk han styrken tilbake. Saul tilbrakte noen dager sammen med disiplene i Damaskus.

Straks begynte han å forkynne i synagogene at han var Guds Sønn.

Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"

Men Saul ble stadig sterkere, og han overbeviste jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at han er Messias.

Etter mange dager, da det hadde blitt nok av dem, ble jødene enige om å ta livet av ham.

Men Sauls planer ble kjent for ham. De vakte ved portene dag og natt for å drepe ham.

Men om natten tok disiplene ham og senket ham ned gjennom muren i en stor kurv.

Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men alle var redde, fordi de ikke trodde han var en disippel.

Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.

Og han var med dem i Jerusalem og beveget seg fritt der,

og talte frimodig i Herren Jesu navn; han talte og diskuterte med grekerne, men de forsøkte å drepe ham.

Da brødrene ble klar over planene deres, tok de ham med til Cesarea og sendte ham til Tarsus.

Men menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble styrket; de vandret i Herrens frykt og ble oppbygd av Den Hellige Ånd, og de vokste i antall.

Det skjedde at Peter reiste rundt i alle stedene, og kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

Der fant han en mann ved navn Aeneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år, for han var lam.

Peter sa til ham: "Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og gjør sengen din i stand." Og straks stod han opp.

Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.

I Jaffa var det en disippel ved navn Tabita, som oversatt betyr Dorcas; hun var kjent for sine gode gjerninger og de almissene hun ga.

Det skjedde i de dagene at hun ble syk og døde; de vasket henne og la henne i et rom.

Nær Lydda, som var ved Jaffa, hørte disiplene at Peter var der, og de sendte to menn etter ham, og ba ham om ikke å nøle med å komme til dem.

Peter stod opp og dro med dem. Da han kom, førte de ham til det øverste rom, og alle enkene stod gråtende foran ham og viste ham de skjortene og kappen som Dorcas hadde laget mens hun var sammen med dem.

Men Peter sendte ut alle. Så falt han på kne og ba; og da han snudde seg mot liket, sa han: "Tabita, stå opp!" Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Han tok henne ved hånden og løftet henne opp; og da han hadde kallt sammen de hellige og enkene, viste han henne levende.

Det ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.

Det ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.